Hausten har byrja snike seg innpå. Vêret «lovar stort, men håller tunt», som kjærleiken til Lars Winnerbäck, og vinden ristar i trea utanfor vindauget mitt. Eg fann fram skjerfet frå skapet og knepte att jakka før eg gjekk ut i stad. Det måtte til, tenkte eg. Men framleis er det litt varme i lufta, og det går rykte om at nokon «freista lukka» med kortbukse i dag, så sommaren har ikkje heilt takka for seg enno. Men snart.
(Flamme Forlag kan melde om det same.)
Eg synest du skal sløkkje lysa og danse litt seint om kvelden. Vi må halde på kjensla så lenge vi har ho. Snart er ho borte.
Song til dansen (frå Spotify):
Teitur - Catherine The Waitress
Tjohei.
mandag 7. september 2009
lørdag 5. september 2009
Vurdering som springbrett
Mine tanker om vurdering.
Hva slags vurderingspraksis gir best resultater? På hvilken måte kan man gi tilbakemelding på en tekst slik at eleven utvikler seg som skribent i størst mulig grad? Det har jeg tenkt mye på, og jeg skal lufte noen av tankene mine. Som student forbeholder jeg meg retten til å leve i en rosa sky, og alt jeg skisserer er kanskje ikke like kompatibelt med virkeligheten, men jeg vil sette pris på alt andre måtte ha av innvendinger og mottanker. Jeg tåler å bli dratt ned på jorda en gang iblant.
Hovedtanken min er at jeg vil bygge opp vurderingen rundt hva som er bra og hva som kan bli bedre, og bare de to kategoriene: Bra & Bedre. Dette fordi det alltid er det negative som huskes best. Det er det elevene tar med seg. Men jeg vil heller at de skal huske på hva som kan bli bedre i stedet. Slike kommentarer peker i større grad framover og unngår at de henger seg opp i alt som gikk dårlig.
Det er også viktig for å gi elevene et positivt forhold til skrivingen. Hvis de hører at det er noe som kan ordnes, og de hører hva de har gjort bra, vil de føle at de lykkes med det, og da kan hele prosessen oppleves som mer meningsfull og utviklende. De får selvtillit, og de tar med seg det positive videre. Da kan vurderingen fungere som et springbrett som gjør det mulig å komme høyere opp neste gang.
Men det må likevel være knallhardt og seriøst. Det handler om hvordan man sier det, ikke om å gi et rosemalt bilde. Jeg vil også gi slike kommentarer til svakere tekster ved å ta tak i de få tingene som er positive og liste opp noen overkommelige ting som kan bli bedre. Og selv om vurderingen står til en konkret tekst, bør poenget være å si noe generelt ut ifra det spesifikke.
Dessverre tror jeg det ofte er slik at kommentarene bare blir en begrunnelse for et tall, med oppramsing av oppgavespesifikke enkeltelementer som trakk ned eller opp, og vurderingen er til liten nytte for senere skriveoppgaver. Da fungerer vurderingen kun som en sementering, slik at elevene kan bli stående på det samme stedet også neste gang. Og kanskje er det det mange ønsker seg, men jeg vil ha mye heller se forbedring, skriveglede og målrettet jobbing.
Jeg vet ikke om dette går overens med retningslinjer og føringer ellers, men forhåpentligvis vil det gå an å dra udirs upresise formuleringer og ullenhet i en positiv retning, eventuelt ved å jenke seg til litt. Men jeg ser at min måte nødvendigvis ikke vil dokumentere elevenes kompetanse fra a til å. Det viktige for meg er at de blir bedre til å skrive, og da er det ofte best å vektlegge de få tingene som gjør at de kan bli litt bedre neste gang. Men slike kommentarer vil ikke fullt ut begrunne karakteren. For meg er det uvesentlig, men andre synes kanskje det er viktig.
Og jeg vil også nevne forbedringspunkter til en tekst som får toppkarakter, for de elevene har vel så store muligheter til å bli enda litt bedre neste gang. Så istedenfor at de dårlige får pepper og de gode får ros, vil jeg heller gi vurderinger som er sydd over samme lest. Forskjellen vil ligge i nivået på det som er bra og det som kan bli bedre. Og nivået på det de har oppnådd, bestemmer karakteren. Som ellers.
Jeg har ellers lest mye av det andre har skrevet om Markin og rubrikker, men jeg må innrømme at jeg er skeptisk. For meg blir det for instrumentelt med ferdige kommentarer og deskriptorer som skal gules ut. Jeg ser det økonomiske i det, men jeg vil heller skrive en halv side sammenhengende tekst med vurdering til hver oppgave sånn at elevene føler at hver oppgave blir sett som den er og behandlet på en egen måte. Jeg ønsker at det skal være personlig, og forhåpentligvis blir det mer inspirerende.
Men jeg ser at det vil bli mye jobbing, og kanskje vil det være nødvendig med en enklere måte å gjøre det på til tider. Da vil det gå an å ha en kolonnesystem med bra og bedre, for så å fylle inn et par punkter på hver, gjerne fordelt etter diverse kompetansemål. Det viktige er at grunntanken er den samme, for det er noe jeg tror på. Men det må testes, feiles og videreutvikles.
(Mesteparten av dette bygger på et tankesett fra Frank Beck, som har jobbet med kjente idrettsutøvere og selvutvikling, og som fungerte som motivator mens jeg var inne til militærtjeneste i HMKGs Signaltropp. Jeg har tro på mye av det han sier, og jeg ønsker å ta med meg store deler av det inn i en skolesammenheng. Men det jeg har skissert her, ville jeg stått for ellers også. Det er en liknende form for vurdering som har gjort at jeg har utviklet meg som et skrivende menneske.)
Hva slags vurderingspraksis gir best resultater? På hvilken måte kan man gi tilbakemelding på en tekst slik at eleven utvikler seg som skribent i størst mulig grad? Det har jeg tenkt mye på, og jeg skal lufte noen av tankene mine. Som student forbeholder jeg meg retten til å leve i en rosa sky, og alt jeg skisserer er kanskje ikke like kompatibelt med virkeligheten, men jeg vil sette pris på alt andre måtte ha av innvendinger og mottanker. Jeg tåler å bli dratt ned på jorda en gang iblant.
Hovedtanken min er at jeg vil bygge opp vurderingen rundt hva som er bra og hva som kan bli bedre, og bare de to kategoriene: Bra & Bedre. Dette fordi det alltid er det negative som huskes best. Det er det elevene tar med seg. Men jeg vil heller at de skal huske på hva som kan bli bedre i stedet. Slike kommentarer peker i større grad framover og unngår at de henger seg opp i alt som gikk dårlig.
Det er også viktig for å gi elevene et positivt forhold til skrivingen. Hvis de hører at det er noe som kan ordnes, og de hører hva de har gjort bra, vil de føle at de lykkes med det, og da kan hele prosessen oppleves som mer meningsfull og utviklende. De får selvtillit, og de tar med seg det positive videre. Da kan vurderingen fungere som et springbrett som gjør det mulig å komme høyere opp neste gang.
Men det må likevel være knallhardt og seriøst. Det handler om hvordan man sier det, ikke om å gi et rosemalt bilde. Jeg vil også gi slike kommentarer til svakere tekster ved å ta tak i de få tingene som er positive og liste opp noen overkommelige ting som kan bli bedre. Og selv om vurderingen står til en konkret tekst, bør poenget være å si noe generelt ut ifra det spesifikke.
Dessverre tror jeg det ofte er slik at kommentarene bare blir en begrunnelse for et tall, med oppramsing av oppgavespesifikke enkeltelementer som trakk ned eller opp, og vurderingen er til liten nytte for senere skriveoppgaver. Da fungerer vurderingen kun som en sementering, slik at elevene kan bli stående på det samme stedet også neste gang. Og kanskje er det det mange ønsker seg, men jeg vil ha mye heller se forbedring, skriveglede og målrettet jobbing.
Jeg vet ikke om dette går overens med retningslinjer og føringer ellers, men forhåpentligvis vil det gå an å dra udirs upresise formuleringer og ullenhet i en positiv retning, eventuelt ved å jenke seg til litt. Men jeg ser at min måte nødvendigvis ikke vil dokumentere elevenes kompetanse fra a til å. Det viktige for meg er at de blir bedre til å skrive, og da er det ofte best å vektlegge de få tingene som gjør at de kan bli litt bedre neste gang. Men slike kommentarer vil ikke fullt ut begrunne karakteren. For meg er det uvesentlig, men andre synes kanskje det er viktig.
Og jeg vil også nevne forbedringspunkter til en tekst som får toppkarakter, for de elevene har vel så store muligheter til å bli enda litt bedre neste gang. Så istedenfor at de dårlige får pepper og de gode får ros, vil jeg heller gi vurderinger som er sydd over samme lest. Forskjellen vil ligge i nivået på det som er bra og det som kan bli bedre. Og nivået på det de har oppnådd, bestemmer karakteren. Som ellers.
Jeg har ellers lest mye av det andre har skrevet om Markin og rubrikker, men jeg må innrømme at jeg er skeptisk. For meg blir det for instrumentelt med ferdige kommentarer og deskriptorer som skal gules ut. Jeg ser det økonomiske i det, men jeg vil heller skrive en halv side sammenhengende tekst med vurdering til hver oppgave sånn at elevene føler at hver oppgave blir sett som den er og behandlet på en egen måte. Jeg ønsker at det skal være personlig, og forhåpentligvis blir det mer inspirerende.
Men jeg ser at det vil bli mye jobbing, og kanskje vil det være nødvendig med en enklere måte å gjøre det på til tider. Da vil det gå an å ha en kolonnesystem med bra og bedre, for så å fylle inn et par punkter på hver, gjerne fordelt etter diverse kompetansemål. Det viktige er at grunntanken er den samme, for det er noe jeg tror på. Men det må testes, feiles og videreutvikles.
(Mesteparten av dette bygger på et tankesett fra Frank Beck, som har jobbet med kjente idrettsutøvere og selvutvikling, og som fungerte som motivator mens jeg var inne til militærtjeneste i HMKGs Signaltropp. Jeg har tro på mye av det han sier, og jeg ønsker å ta med meg store deler av det inn i en skolesammenheng. Men det jeg har skissert her, ville jeg stått for ellers også. Det er en liknende form for vurdering som har gjort at jeg har utviklet meg som et skrivende menneske.)
onsdag 2. september 2009
T-baneobservasjoner # 5
# En dame med svart hår som snakker
akkurat som Pingu fra barne-TV.
# En fyr med lilla sko som fortsatt har på seg
festivalarmbånd fra sommeren '06 & '07.
# En gammel mann, velkledd, med rutete skjorte,
som har på seg Harry Potter-sekk.
# To stykker som snakker tegnspråk med hverandre
fra hver sin plattform, over skinnegangene.
# Tre venninner som har skaffet seg identiske øredobber,
men i hver sin farge.
akkurat som Pingu fra barne-TV.
# En fyr med lilla sko som fortsatt har på seg
festivalarmbånd fra sommeren '06 & '07.
# En gammel mann, velkledd, med rutete skjorte,
som har på seg Harry Potter-sekk.
# To stykker som snakker tegnspråk med hverandre
fra hver sin plattform, over skinnegangene.
# Tre venninner som har skaffet seg identiske øredobber,
men i hver sin farge.
mandag 31. august 2009
Kortdikt
vi er vel
sånne
som holder
kortene
tett til
brystet
uten ruter
til hjertene
hverken flush
eller tress
med pokerfjes
mens vi
venter på
siste stikk
ja
det lå
kanskje i kortene
mellom
hjerterdame
&
ordkløverknekt
at
det er som dem sier:
tap & vinn
med ulikt
svinn
sånne
som holder
kortene
tett til
brystet
uten ruter
til hjertene
hverken flush
eller tress
med pokerfjes
mens vi
venter på
siste stikk
ja
det lå
kanskje i kortene
mellom
hjerterdame
&
ordkløverknekt
at
det er som dem sier:
tap & vinn
med ulikt
svinn
lørdag 29. august 2009
Topp ti nyare, norske noveller
Eg har, som nevnt før, sansen før novella. No har eg lett litt i bokylla, og der har eg funne fram til nokre av dei novellene som har fått eit kryss i margen eller ein bit av ein Post It-lapp. Det er personlege favorittar som kan bli aktuelle i undervisninga eller som berre er fine å lese fleire gonger.
Eg har kanskje ikkje plukka ut dei teknisk beste, og eg har unngått nokre av dei mest kjente, men eg har lett fram noveller som på ulike måtar spenner ut noko meir enn det som står skrive. Det kan liggje mykje i det som ikkje blir sagt, og Bjarte Breiteig seier det slik: «Novellen er så ren, så konsentrert». & «Det tiltaler meg å lage en snøball så hardpakket som mulig, kutte vekk alt det overflødige».
Det er ei novelle frå kvar forfattar, sjølv om nokon gjerne kunne blitt representert med fleire. Dei fleste novellene kjem frå veldig gode novellesamlingar, og det har ikkje vore like lett å velje, så det er berre å lese heile boka, særleg Ambulanse, Surrogater og Popsongar. Det er fleire enn den eine novella som er bra. Men desse ti kan høve godt til både lystlesing og nærlesing.
«Togsong» - Frode Grytten
«I gresset» – Johan Borgen
«Til» – Johan Harstad
«Et deilig sted» – Kjell Askildsen
«Ingenting hendt» - Bjarte Breiteig
«Fødselsskriket» – Sigmund Jensen
«Vekk» – Ingvar Ambjørnsen
«Oscar Wildes heis» – Lars Saabye Christensen
«Den som ikkje et» – Tormod Haugland
«Hytta» – Torleif R. Hamre
Eg har kanskje ikkje plukka ut dei teknisk beste, og eg har unngått nokre av dei mest kjente, men eg har lett fram noveller som på ulike måtar spenner ut noko meir enn det som står skrive. Det kan liggje mykje i det som ikkje blir sagt, og Bjarte Breiteig seier det slik: «Novellen er så ren, så konsentrert». & «Det tiltaler meg å lage en snøball så hardpakket som mulig, kutte vekk alt det overflødige».
Det er ei novelle frå kvar forfattar, sjølv om nokon gjerne kunne blitt representert med fleire. Dei fleste novellene kjem frå veldig gode novellesamlingar, og det har ikkje vore like lett å velje, så det er berre å lese heile boka, særleg Ambulanse, Surrogater og Popsongar. Det er fleire enn den eine novella som er bra. Men desse ti kan høve godt til både lystlesing og nærlesing.
«Togsong» - Frode Grytten
«I gresset» – Johan Borgen
«Til» – Johan Harstad
«Et deilig sted» – Kjell Askildsen
«Ingenting hendt» - Bjarte Breiteig
«Fødselsskriket» – Sigmund Jensen
«Vekk» – Ingvar Ambjørnsen
«Oscar Wildes heis» – Lars Saabye Christensen
«Den som ikkje et» – Tormod Haugland
«Hytta» – Torleif R. Hamre
onsdag 26. august 2009
Flere uttrykk som fungerer dårlig på riksmål
- Henge på grep (henge på greip)
- Selv, altså (sjæl, ass)
- Giddeløs (giddalaus)
- Over hele fjelen (over hele fjøla)
- Rett nede i hugget (rett nerri høgget)
mandag 24. august 2009
Mandagens pris
VREID VAR VING-TOR DA HAN VAKNA. Men ikke denne karen. Åneida. For i dag er det mandag, ingen blåmandag, men en god mandag, slik mandager skal være. Det er en mandag der jeg er småvåken før vekkerklokka og dialekter er første punkt på programmet. Det er en mandag der Blindern ser fin ut og jeg nesten er førstemann på lesesalen.
Jeg er ikke en av dem som har villet skyte deg ned, mandag, slik noen har gjort og andre har sunget om. Å, mandag, jeg har ikke gledet meg til deg hele livet. Av og til har du vært helt pyton, mandag. Men kan vi bli venner igjen? For jeg har begynt å like deg. Du ligger der som en ny startstrek hver uke, trofast som alltid, og skuddet går, og vi løper forbi tirsdagen og onsdagen, hopper over torsdagen og sløver oss gjennom fredagen. Vi lever bare for helg & fri. Men jeg vil nyte deg, mandag, for du har så mye godt i deg. Du er god på bunnen, mandag. Du er arbeid & slit, men det er slik det må være. Det skal være godt å bryte jorda, se at ting blir gjort, at gjøremålene blir færre og roen tiltar. Jeg liker deg, mandag. Vi trenger sånne som deg.
Jeg er ikke en av dem som har villet skyte deg ned, mandag, slik noen har gjort og andre har sunget om. Å, mandag, jeg har ikke gledet meg til deg hele livet. Av og til har du vært helt pyton, mandag. Men kan vi bli venner igjen? For jeg har begynt å like deg. Du ligger der som en ny startstrek hver uke, trofast som alltid, og skuddet går, og vi løper forbi tirsdagen og onsdagen, hopper over torsdagen og sløver oss gjennom fredagen. Vi lever bare for helg & fri. Men jeg vil nyte deg, mandag, for du har så mye godt i deg. Du er god på bunnen, mandag. Du er arbeid & slit, men det er slik det må være. Det skal være godt å bryte jorda, se at ting blir gjort, at gjøremålene blir færre og roen tiltar. Jeg liker deg, mandag. Vi trenger sånne som deg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
