torsdag 23. september 2010

fredag 10. september 2010

Bakkekontakt

Når jeg er på loppemarkeder, pleier jeg å kjøpe med meg et par bøker av språklig eller norskfaglig art. De fleste av dem er nokså utdaterte, men det forhindrer dem ikke fra å være interessante og morsomme på ulike vis. Sist loppemarked fant jeg to bøker med kåserier fra Ordet (et radioprogram som ble sendt på slutten av 60-tallet), og disse har jeg lest på i det siste, noe som har vært god lesning.

Jeg kunne nevnt mye, men det jeg vil ta tak i, står i et kåseri som er skrevet av Einar Lundeby, og det handler om synonymer. Der nevner han nemlig at et ord kan være selvdefinerende (eksempelet hans er barnelammelse satt opp mot poliomyelitt), og jeg tenker for meg selv at akkurat der, i det begrepet, har vi idealet for ordlaging, der har vi det. Vi trenger ord som er selvdefinerende, ord som er jordnære, ord som vi kan skjønne.

Litt videre i kåseriet står det: «Årsaken til at synonymer blir lånt inn, kan være forskjellige. Innenfor vitenskapen kan det skyldes behovet for en internasjonal nomenklatur. På andre felter kan det skyldes en mote, eller rett og slett bare snobberi.» Det siste ordet har jeg satt en stor strek under i boka, for oftest er det som er greia. Som når folk snakker om incentiver for å løse dagligdagse problemer. Jeg vil gjerne at ordbruken skal få bakkekontakt igjen. Hallo der ute, jorda kaller.

Jeg har også lest mye både av og om Aasmund Olavsson Vinje i det siste, og det spiller kanskje inn, for som det står i en essaysamling om ham: «Viktig i hans grunnholdning er forakten for alt det som er sentimentalt, oppblåst, snobbete, jålete – det appellerte til hans spottelyst. For denne fjellbygdas sønn var naturlighet et kriterium.» Her er Vinje og jeg på bølgelengde, og han var en som kunne finne på selvdefinerende ord, som sprikjestakk for krinoline, hugsnikjing for koketteri, etarvitskap for gastronomi. Det er gode nyord.

På et kroppslig plan har jeg også fått mer bakkekontakt, for jeg har begynt å tusle rundt på lesesalen uten sko på. Det anbefales. Man får med en gang følelsen av å være hjemme, og alt blir bedre når man kjenner et godt gulv under føttene. Sånn er det med språket også.

fredag 3. september 2010

Ventetid

Nå sitter vi og venter
Nå sitter vi og venter
Nå sitter vi og venter
Ja, men hva venter vi på?
- Undertakers Circus

Vi venter på t-banen, vi venter på helg, vi venter på hverandre, vi venter på at livet skal starte, vi venter på at de foran oss i køen på matbutikken skal få full uttelling på bleieavtalen, bruke trumfkortet før de får igjen penger på panteflaskene, samt at de skal finne et kredittkort hvor de fortsatt har igjen kreditt. Vi venter på eksamensresultater, nye elever, nye svar, nye historier, og vi venter på at tiden skal være inne, på at tiden skal være ute, på roligere tider eller lysere tider, og vi venter på at noe vidunderlig skal skje, at det må skje, og vi venter på at Huitfeldt skal finne en ny direktør til Språkrådet.