onsdag 29. april 2009

Under engelskens påvirkning

What do you think? Er det et problem at engelsken gradvis tar over for norsk i enkelte sammenhenger og at ordforrådet vårt stadig inneholder nye engelske ord? Jeg overhørte for eksempel en samtale mellom festglade ungdommer i påsken som lurte på hvor mye de ville bli «charga» for å «trashe» hotellrommet.

Men det som skjer er ikke uten historiske paralleller, for hvis vi tar en setning som «skredderen tenkte at trøya passet fortreffelig, men kunden klaget og mente at plagget var for kort og tøyet simpelt og grovt» (fra Lomheims Språkreisa), så inneholder den bare tre ord som ikke har kommet inn som tyske låneord. De 21 andre har vi fra tysk. Men ingen vil vel påstå at dette ikke er norsk i dag. Mengden ord vi har fra tysk er overveldende, men disse har likevel blitt en integrert del av norsk. Kan man ikke da si at det samme vil skje med alle de engelske ordene som sniker seg inn?

Til en viss grad vil de nok det, og det finnes mange engelske lånord som er i bruk på norsk uten at de føles særlig fremmede (som kult, tøft, røft, triks, kjeks), men en del engelske ord stikker seg ut i negativ retning. Jeg har tidligere nevnt at ordet ekkelt tydeligvis er på vei ut fra vokabularet vårt, noe som for meg blir unødvendig jåleri.

Det er også slik at jo flinkere vi blir i engelsk, jo større blir terskelen for å norvagisere ordene. Slikt var lettere før da ikke så mange hadde et forhold til hvordan disse ordene egentlig skulle uttales og skrives. Nå blir det ramaskrik bare man nevner diftong og bacon i samme setning. Det fører til at mange ord holder den engelske ordlyden bedre, men det er klart at disse også til en viss grad vil rette seg etter norske forhold.

Og for å komme tilbake til tyskeksempelet til Lomheim, så er en viktig forskjell på hanseatenes tidsalder og nå at informasjonen og ordene i dag sprer seg med lysets fart. Nå får vi engelsk inn gjennom alle mulige medier. Alt er globalt, og alt skjer på engelsk. Siden utviklingen går såpass mye fortere, og fordi vi også snakker om seriøse domenetap, kommer dette til å bli mer omfattende enn den påvirkningen tysken hadde. Og tyskens dominans gikk jo over etter hvert, men finnes det noe som kan true engelskens posisjon?

Riktignok snakker man om at maktsentret i verden vil flytte seg østover (Verden etter Amerika o.l.), men dette vil nok ikke få noe å si for det dominerende språket i verden. I disse faktafilmene som har dukket opp på nettet (for eksempel Did u know 2.0) sies det jo at Kina om ti år vil være det landet i verden med flest engelskspråklige. Engelsk er såpass etablert som verdensspråk at det neppe er noe som kan utfordre den posisjonen. Herfra og ut er det engelsk som gjelder.

Og det er ikke uten problemer. Ett av dem er at enkelte synes å tro at alle i Norge kan engelsk, noe som ikke stemmer. Det finnes gamle mennesker, for eksempel mormoren min, som ikke forstår engelsk. Hun synes det er frustrerende å ikke skjønne mye av det som blir sagt, og føler seg utenfor når enkelte personer tar for seg av engelske ord og vendinger.

Når man kan engelsk, tenker man ikke over det, men hvis du tenker over det, vil du oppdage at det er der hele tiden. Det blir sendt engelske reklamer uten tekst, det brukes engelske ord på alle slags produkter og det blir brukt engelske ord i samfunnsdebatten. Og med fokus på klarspråk i samfunnet og at folk skal forstå informasjonen som blir gitt, bør det også skapes forståelse for at unødvendig bruk av engelsk gjør at enkelte nordmenn føler seg ekskludert fra fellesskapet. Det er ikke noe særlig når det er snakk om ditt eget språk og ditt eget land.

Men jeg er ikke en språkpurist. Jeg sier ikke at alle engelske ord bør byttes ut og at vi skal tviholde på alt som er norsk. Jeg påpeker bare at det er viktig å bremse det så langt det lar seg gjøre. Det er viktig å ikke la det skje for fort. Vi må la alle henge med og beholde et språk med særpreg og substans.

søndag 26. april 2009

Kløing & exphil

Eg klør i nasen, og det er berre å halde seg inne. Det finst betre ting enn å vakne med attklistra augelokk om morgonen. Eigentleg burde pollen ha vore eit vinterfenomen, for det er jo då det er greitt å sitje inne og sjå ut. Ikkje no. Men eg har heldigvis ei exphil-oppgåve å skrive på, så då er alt i orden. Skikkeleg kosestund medan det klør i nasen.

Men litt regn hadde vore framifrå. Då kan eg sleppe å nyse når eg sit på lesesalen. Eg kan stadfeste at det ljomar godt, samt at eg blir særs populær. Nesten like populær som exphil-undervisninga.

Så eg gler meg litt til det ikkje klør meir i nasen, oppgåva er inne og eg er ferdig med exphil. Då skal eg ta meg ein pust i bakken og sløse bort ein dag på ingenting og ting eg vil.

fredag 24. april 2009

Sitater

En periode lette jeg mye etter gode sitater. Det blir kanskje litt pretensiøst til dagligdags bruk, men jeg synes fortsatt at det er stas med et godt sitat sånn innimellom. Jeg noterer dem ned, og satser på en passende anledning. Også har jeg lært meg en ting, og det er at dersom du ikke husker hvem som har sagt det, så er bare å si Ibsen, Churchill eller Wilde. Da er du temmelig trygg. Jeg fant imidlertid fram noen sitater fra notisboka mi, noen jeg liker godt.

«Det er bare i fiksjonen, i filmene og romanene, at man kan fastsette forandringens eksakte øyeblikk»
- Johan Harstad (s. 92 i Buzz Aldrin)
¤
«Jeg sier jeg kjenner meg igjen i strekmannen. Han prøver å fange noe stort med noe som er altfor lite»
- Erlend Loe (s. 78 i Tatt av kvinnen)
¤
«Jeg har blitt kjent med ei som har satt spor i meg, som har dratt i gang maskineriet»
- Ole Jørgen (Dagbladet-intervju etter Jakten På Kjærligheten)

onsdag 22. april 2009

mandag 20. april 2009

Behov / Slit

Noen ganger er det et behov, det å kjenne tastaturet mot fingrene, bare høre lyden av tastene i rommet, forsvinne inn mellom ordene som dukker opp på skjermen. Andre ganger er det et slit. Skriver en setning, tar bort to, går rastløse runder på gulvet, vil egentlig noe annet. Men det kan være så godt, godt å vrenge ut sjela i skrift, godt å skrive noe på en gul Post-It-lapp i mørket fordi det er så viktig, fordi det umulig å få sove. Og det er hardt som bare det, det å holde det gående, å få et resultat, å kaste det gamle, å starte på nytt. Men noen ganger er det verdt det.

lørdag 18. april 2009

To ord til om nynorskundervisning

Eg gløymde noko sist gong: Kvar skal ein starte?

Start med opplevinga. Vis dei kva for poetisk kraft som ligg i nynorsken. Start med å høyre på dette diktet av Janne Nygård, lese ei novelle av Frode Grytten i, le av eit kåseri av Are Kalvø, sjå Olav H. Hauge lese dikt på YouTube, høyre på «2007» av Undertakers Cirkus, gå på eit skodespel av Jon Fosse, resitere Tor Jonsson slik ein kjernekar frå Vågå ville gjort det. Eller finn noko anna, kva som helst, som rappen frå slutten av denne undervisningsvideoen, eller ein god sakprosatekst. Men gi dei opplevinga først, og la det vere noko dei kan like. Det trur eg er viktig. Då er det mogleg å skape meir positive haldningar og motivasjon.

onsdag 15. april 2009

No Milk Today

Jeg antar at de flest har fått med seg låta, den som Tine bruker i reklamene sine, men dette skal handle om et konsertopptak fra p3tv som rett og slett er eksepsjonelt bra, og det er mange grunner til det. Følg nøye med på videoen.



Fem viktige momenter:

1 - Dressjakka til vokalisten:
Jeg syntes Michel (han som etterlikner Humphrey Bogart) i À bout de souffle hadde et stilig slips, så dressjakka til vår vokalist er intet mindre enn fabelaktig.

2 - Koringen uten mikrofoner:
Selv om de ikke har mikrofoner, så synger de andre i bandet med mens de beveger seg fra side til side. Det lukter et hint av playback, og det blir ikke akkurat bedre av at strykeseksjonen og rørklokkene setter inn. Det må forresten bemerkes at det er altfor lite rørklokker i dagens popmusikk.

3 - Hånda til øret:
Bassisten er tydeligvis i et lystig humør, kanskje en liten skøyer, for han tar hånda til øret og smiler til gitaristen ved siden av seg etter ett minutt. Det er bare å synge ut.

4 - Lite entusiasme:
Han ene gitaristen ser ut som at han har fått kjeven ut av ledd mens trommisen virker lettere apatisk, og publikum kunne like gjerne vært byttet ut med pappfigurer. Heldigvis er vår venn, bassisten, en livlig kar.

5 - Overraskende håndbevegelse:
Men det beste i denne videoen skjer mot slutten, nemlig når vokalisten plutselig, helt ut av det blå, holder opp hånda formet som noe jeg ville assosiert med tungmetall og svartkledde mennesker. Det virker lettere malplassert, og for meg er det svært uklart hva han ønsker å formidle, men det er unektelig ganske artig.

tirsdag 14. april 2009

Retteprogrammet foreslår...

tekstbiter -> tekstbeiter
multikulturelt -> multekulturelt
sinnstilstand -> sinustilstand

Jeg stiller meg tvilende.

søndag 12. april 2009

Bøker ein burde ha lese

Påskeferien er fin å lese i, anten om det er ute i sola (i ein raud fluktstol), eller inne i hytta (når skodda ligg tett rundt trea). Men det har ikkje vore krimbøker. Eg har i staden jobba meg nedover i bunken min med «bøker ein burde ha lese». Denne ferien blei det Ut og stjæle hester, Mor Godhjertas glade versjon. Ja, De beste blant oss og Mannen som elsket Yngve. Bra, det.

Til dagleg blir det for det meste fag og noveller. Eg har sansen for novella, blant anna fordi ho passar så godt med rytmen i kvardagen. Det er mogleg å lese novella i eitt, ta ein pause, tenkje litt, lese neste.

Eller som Frode Grytten seier det: «Eg veit ikkje anna om novella enn at ho er for dei av oss med kort pust. Vi som liker den kjappe takta. Tempoet. Farten. Suget. Det avgjørande oppløpet.» (Frå innleiinga til Heim att til 1990-åra)

Samstundes kan det vere eit slit med alle desse romanane, alle «bøker ein burde ha lese». Det er jo ikkje mogleg å få med seg alt, men folk trur og ventar at ein har lese det meste når ein skal bli norsklærar.

Men det er alltid ein utveg om det er eit hol eller to. Nokre gonger kjem eg meg unna ved å seie at boka er for populistisk, andre gonger reddar eg meg med vage detaljar frå ei bokmelding (eller ved å hevde at ei anna bok er betre), men som oftast seier eg at eg skal plukke opp boka, lese ho ein ferie eg har tid.

Og snart er det loppemarkedsesong, så då blir det leiting gjennom støvete pappasker for å finne nye titlar til bunken min, nye romanar som skal liggje på vent til sommarferien.

fredag 3. april 2009

Elevdikt med puls

Kveldens lektyre har vært Faen ta tyngdekrafta, en samling av månedens elevdikt fra Skolekammeret på dagbladet.no fra 2005 til nå. Jeg tror min favoritt er «nede på stasjonen», men det er mange fine dikt å velge blant. Her er det dikt med både schwong og dybde. Også er det jo litt artig at man kjenner noen av poetene.

Jeg har satt et kryss i margen ved de jeg likte best, for det er sånne dikt som er spennende å tolke med elever. DA kan man si at det ikke finnes et fasitsvar på dikttolkningen. Å si det samme om kanoniserte dikt er som oftest bare en dårlig kamuflert løgn. Læreren har alltid en formening om hvor diktanalysen bør ende.

Noen av intervjuene i boka inneholder også gode kommentarer:

«Målet er, helt eller delvis, å klare å lage et eget tekstunivers, noe som står litt på egne bein, som andre kan få se inn i, føle, smake og lukte litt på. En tekst som pulserer, puster og lever, som river og slår litt, eller stryker deg, forsiktig»
- Kristina Leganger

God påske. Nå er fjellheimen neste stopp.

onsdag 1. april 2009

T-baneobservasjoner # 2

- En gammel dame med en hel bjørn rundt kroppen og en bever på hodet. Men det var veldig kaldt den dagen.

- En svensk jente som gestikulerer voldsomt med høyrehånda mens hun snakker i mobiltelefonen.

- En ung fyr med glinsende sleik, olajakke og en tannpirker mellom tennene. Skikkelig tøffing.