onsdag 28. april 2010

Kvardag

Livet er ikkje noko jolekort, ikkje nokon idyll. Det er kvardag, synd og sjukdom, hat og ovund, slit og armod.
- O.H.H. (02.12.46)

Det er onsdag, og det er kvardag. Det er oppgåver ein må gjere, ein roman ein må lese, ein jobb ein må gjere, ei timeliste ein må skrive, ein lang dag på Blindern.

Men det gjeng an å leva
i kvardagen òg,
den grå stille dagen
(frå «Kvardag»)

For kvardagen kan vere noko meir. Det er varmen på t-banen, ei lyspære som slår seg på, eit riktig svar, ein god ven, ein paprika på salamien, ein halvtime med dagboka til Olav H. Hauge, ein svensk-lektor som seier noko morosamt, ein elev som skjøner det eg legg fram, ein krone-is i regnet, ein telefon heim til mor & far, ein omelett som ser ut som ein omelett, ei stille stund, ei plate med Iron & Wine.

fredag 23. april 2010

Til en Vulkan

O kjære deg, en sterk Vulkan
som aller først på Island gav
et asket Himmelrom
alt stoppet opp i Oppholdsrom,
hvert eneste Baggasjerom,
og ingen kom seg utenom,
du var en Helligdom! --

Bort på Island var du glemt
Så sørgende i Isbre gjemt
ditt varme Hjerte var.
Du ville vise deg litt fram
spre aske helt til Amsterdam,
bli uttalt feil på TV-Program
en brennbar Arbeidskar.

Dig venter Skjebnen uten Ro.
Som Herkules i Drageblod
du døer i seige Ild.
Dog døe du stolt, Vulkan! thi vid:
Europas Kraft ei rækker did
at forme sligen Pyramid,
som være kan dit Bild.


Takk til Mats for oppgave. Takk til W. for intertekstualiteten.

onsdag 21. april 2010

Metode

I går las eg i Norsk Litteraturhistorie, og bortsett frå at ho er særs velskrive, og bortsett frå at det er stas med kommentarar som «PTA i toppform» frå ho eg har lånt boka av, så var det ei setning som fekk meg til å tenkje på meg sjølv i går. Eg hadde hamna litt utanfor pensum, så eg sat og las om Øystein Lønn, som eg skreiv om på særemnet mitt, og der stod det: «I Lønns forfatterskap møter vi kraftløse, nølende og berøringsredde menn som ikke lenger har «metoder» eller strategier som virker.» Og eg kan vere ein slik ein. Det er det berre å be om orsaking for, både på etterskot og førehand. Men eg ville berre seie at sjølv om eg kan vere kraftlaus, så prøver eg å samle krefter for å gjere noko stort. Sjølv om eg kan vere nølande, så prøver eg å finne roen, og sjølv om eg kan vere berøringsredd, så har eg ei von om at dei små kjærteikna kan virke mest. Og eg er alltid på leiting etter ein metode, ein strategi, eller ein måte å takle alt på. Eg er nok tafatt, men sjølv tafatte menn gjer så godt dei kan. Så de får bere over med meg. Det er ikkje anna råd. Ikkje anna å gjere. Eg gjer så godt eg kan.

torsdag 8. april 2010

Det som er trikset

«Holde oppe døren for kvinner - den saken er grei (...) Og et mer komplisert forhold til kvinner trenger man ikke å ha.»

- Jan Guillou, Bokprogrammet, 26.01.10

Det funker visst. Her er beviset.

- Der åpnet han døren for meg, og jeg bare «jeg har vært i LA i tre år og aldri har noen gutt åpnet døra for meg», sier Cyrus på «Ellen», ifølge Access Hollywood.

Det skulle jeg også ha klart.

tirsdag 6. april 2010

Noen ganger

I fleire av Wergelands dikt er kunsten og kunstnarens kår eit viktig motiv. Grei ut om korleis dette motivet kjem til uttrykk i dikta "Til en Gran" og "Følg Kaldet".


Noen ganger må du rote til pulten for å få oversikt.


Noen ganger ser du ikke motivet for bare grantrær.


Noen ganger innser du at statue-avdukninger ikke lenger er hva de en gang var.


Til slutt blir du ferdig.

Noen ganger er det ålreit.