mandag 31. august 2009

Kortdikt

vi er vel
sånne
som holder
kortene
tett til
brystet

uten ruter
til hjertene

hverken flush
eller tress

med pokerfjes
mens vi
venter på
siste stikk

ja
det lå
kanskje i kortene

mellom
hjerterdame
&
ordkløverknekt

at
det er som dem sier:

tap & vinn
med ulikt
svinn

lørdag 29. august 2009

Topp ti nyare, norske noveller

Eg har, som nevnt før, sansen før novella. No har eg lett litt i bokylla, og der har eg funne fram til nokre av dei novellene som har fått eit kryss i margen eller ein bit av ein Post It-lapp. Det er personlege favorittar som kan bli aktuelle i undervisninga eller som berre er fine å lese fleire gonger.

Eg har kanskje ikkje plukka ut dei teknisk beste, og eg har unngått nokre av dei mest kjente, men eg har lett fram noveller som på ulike måtar spenner ut noko meir enn det som står skrive. Det kan liggje mykje i det som ikkje blir sagt, og Bjarte Breiteig seier det slik: «Novellen er så ren, så konsentrert». & «Det tiltaler meg å lage en snøball så hardpakket som mulig, kutte vekk alt det overflødige».

Det er ei novelle frå kvar forfattar, sjølv om nokon gjerne kunne blitt representert med fleire. Dei fleste novellene kjem frå veldig gode novellesamlingar, og det har ikkje vore like lett å velje, så det er berre å lese heile boka, særleg Ambulanse, Surrogater og Popsongar. Det er fleire enn den eine novella som er bra. Men desse ti kan høve godt til både lystlesing og nærlesing.

«Togsong» - Frode Grytten
«I gresset» – Johan Borgen
«Til» – Johan Harstad
«Et deilig sted» – Kjell Askildsen
«Ingenting hendt» - Bjarte Breiteig
«Fødselsskriket» – Sigmund Jensen
«Vekk» – Ingvar Ambjørnsen
«Oscar Wildes heis» – Lars Saabye Christensen
«Den som ikkje et» – Tormod Haugland
«Hytta» – Torleif R. Hamre

onsdag 26. august 2009

Flere uttrykk som fungerer dårlig på riksmål

  • Henge på grep (henge på greip)
  • Selv, altså (sjæl, ass)
  • Giddeløs (giddalaus)
  • Over hele fjelen (over hele fjøla)
  • Rett nede i hugget (rett nerri høgget)
Jeg takker for innspill. Alltid hyggelig.

mandag 24. august 2009

Mandagens pris

VREID VAR VING-TOR DA HAN VAKNA. Men ikke denne karen. Åneida. For i dag er det mandag, ingen blåmandag, men en god mandag, slik mandager skal være. Det er en mandag der jeg er småvåken før vekkerklokka og dialekter er første punkt på programmet. Det er en mandag der Blindern ser fin ut og jeg nesten er førstemann på lesesalen.

Jeg er ikke en av dem som har villet skyte deg ned, mandag, slik noen har gjort og andre har sunget om. Å, mandag, jeg har ikke gledet meg til deg hele livet. Av og til har du vært helt pyton, mandag. Men kan vi bli venner igjen? For jeg har begynt å like deg. Du ligger der som en ny startstrek hver uke, trofast som alltid, og skuddet går, og vi løper forbi tirsdagen og onsdagen, hopper over torsdagen og sløver oss gjennom fredagen. Vi lever bare for helg & fri. Men jeg vil nyte deg, mandag, for du har så mye godt i deg. Du er god på bunnen, mandag. Du er arbeid & slit, men det er slik det må være. Det skal være godt å bryte jorda, se at ting blir gjort, at gjøremålene blir færre og roen tiltar. Jeg liker deg, mandag. Vi trenger sånne som deg.

fredag 21. august 2009

Lærertanke

Hva skal man gjøre hvis elevene ikke leverer en oppgave i tide?

Si at man er veldig, veldig skuffet (dypt & inderlig) for så å lese Amalie Skram for dem med monoton stemme resten av timen (så de forstår alvoret og at dette ikke bør gjenta seg).

Såvidt jeg har forstått er det vel omtrent det eneste man kan gjøre, så da får jeg håpe at det fungerer.

onsdag 19. august 2009

Heilt øvst

Mormora mi fann fram eit bilete av bestefar. Kan du sjå han?

Høgt oppe.

Litt nærmare.


Der, ja.

Sitat mormor: «Nei, han va nå itte skuggræidd»

mandag 17. august 2009

Fra snekker til norsklærer

Hva skal du bli når du blir stor, da?

Det fantes en tid da verden var enkel. Da var barnehagen endeløs, gleden var en sandkasse med spade og bil, og det fantes bare to ting man kunne bli når man ble stor: snekker eller brannmann. Jeg skulle bli snekker. Men brannmann Sam var kjekk og stram, så det var ikke bare-bare å velge. For jentene var det derimot enkelt, for de kunne bare bli prinsesser.

Senere fant man ut at det var flere yrker å velge blant, og da ble det populært å bli ting med lange navn. Tannpastahettepåskruer var et hett yrkesvalg inntil man innså at det kanskje ikke ville være så morsomt. Da gikk man over til å ville bli oppfinner. Det var mye bedre å finne opp en maskin som gjorde jobben for deg, for da kunne man si at man var tannpastahettepåskruingsmaskinoppfinner, og det var et enda lengre ord.

Mens andre så peilet seg inn på å bli fotballstjerner i løpet av femteklasse (seff på ManU), ble jeg gudfryktig og fikk det for meg at jeg skulle bli prest. Jeg er usikker på hvor den ideen kom ifra, men jeg ba i hvert fall flittig kveldsbønn gjemt under dyna. Men nå er det nå en gang slik at hvis du ser ut som en kanin, med tenna på tørk, blir du mobbet uansett hvor mange ganger du ber Fader Vår hver kveld. Etter hvert fikk jeg meg regulering, og jeg sluttet å tro på Gud. Da måtte jeg finne meg noe annet å satse på.

Ettersom barn er søte når de er små, tenkte jeg at jeg kunne bli barnehageonkel. Det måtte da være koselig, tenkte jeg, og jeg var den eneste gutten som prøvde ut det yrket under arbeidsuka på ungdomsskolen. Bortsett fra å gjenoppdage at gleden fortsatt var en sandkasse med spade og bil, fant jeg ut at barnehageansatte egentlig bare skulle sitte å småprate med de andre barnehageansatte og rope høyt og irettesettende når de små barna gjorde noe de ikke burde. Jeg trengte noe mer utfordrende enn det.

Dermed vurderte jeg læreryrket, men etter en ærlig og grundig tilbakemelding av det første jeg skrev i norsk på videregående, innså jeg at jeg måtte få til noe bedre før det kunne være aktuelt. Min norsklærer leste senere opp en oppgave som hadde fått en sjuer, og jeg tenkte at hvis jeg får en sjuer, så blir jeg norsklærer. Nå fikk jeg ingen sjuer, men jeg ble en god skribent, og jeg fikk en novelle antatt i andreklasse, og det burde vel være bra nok til å forsvare yrkesvalget, tenkte jeg. Dessuten er det så mye spennende som ligger i norskfaget og læreryrket. Dermed er det den veien jeg har valgt.

Så mens andre vil bli samfunnsviter eller bedreviter, bakmann eller bankmann, agronom eller idiom, vil jeg bli norsklærer med rutete skjorter, kaffekopp og dårlige ordspill. Det tror jeg blir veldig bra.

fredag 7. august 2009

Det er berre å halde fram

>> Den siste veka har eg rydda og sortert litt i kjensleskuffa mi, utvida livsvisdomen med nokre Hamsun-sitat, treft att ein gammal kjenning frå journalbransjen, hjelpt til med innhausting av kirsebær og rips, bær som har blitt til heimelaga saft, og eg har slappa av i hengjekøya. Eg har også hatt mi siste arbeidsveke av i alt åtte. Puh. No skal eg ha ferie i ei heil veke. Kort, men godt. Og når eg kjem attende, skal eg halde fram. Eg skal halde fram med å skrive, blogge, lese, notere, halde fram med å løpe i oppoverbakkar, slite ut eit par nye joggesko, halde fram med å smile til sola, danse i mørkret, stå opp om morgonen, halde fram med å leite etter ein båt utan anker. Det er den einaste utvegen.

tirsdag 4. august 2009

Militæruttrykk

I militæret har du dårlig tid. Ingen tid å miste. Derfor må du holde deg til enstavelsesord. Der heter det fi, insj, rutt, korp og disp når du egentlig mener fienden, initiativ, rutinert, korporal og disposisjon. Tidsbesparende så det holder. Du har også en stor mengde forkortelser. TS på BF. TK klar, NLF melder UKHB kommandert. SLO før FYFO. ADSAM ASAP. KTS med GRU. Ja, grøss og gru. Og BC. Mer grøss og gru. Du blir også for tøff til å snakke om ting i bestemt form (med unntak av en kommende norsklærer). Du stiller seng, skap og gulv klar til inspeksjon. Ikke senga, skapene, gulvet. Alt for å spare tid. Men ikke når du stiller deg opp i kø. Ikke når du står der i omvendt alfabetisk rekkefølge mellom Sandbu- og Sam-. Da gjelder TTT. For ting tar tid, selv når du har vokabularet fullt av enstavelsesord, bestemte former og forkortelser som sivile mennesker ikke skjønner hverken en pøkk eller døyt av. TTT, sier du bare. Også er den samtalen over.

Men det er flere dagligdagse uttrykk som stammer fra militærlivet, av den typen man ikke nødvendigvis forbinder med militær aktivitet. Jeg kan nå klarne opp i noen av dem med hjelp fra bøkene Katta i sekken og Språkets ville vekster. Jeg siterer:

Avskjed på grått papir skriver seg fra en tidligere skikk i Hæren, der avskjedsbeviset ble skrevet på grått, ubleket papir for dermed å vise misnøye med den som ble avskjediget.

Ta høyde for brukes helst i betydningen «ta med i beregningen». Når man skyter, vil lufttrykk og tyngdekraft gjøre at kula får en svakt dalende bue. For å treffe et mål på lang avstand må man derfor ta høyde for avstanden, dvs at man sikter litt over målet.

Gi det glatte lag er et gammelt sjømilitært uttrykk som ble brukt om å fyre av alle kanonene på en og samme skipsside i en samlet salutt. Glatt var da «fullstendig», mens lag var en rekke av kanoner i samme høyde.

Gå i bresjen har vi fra det franske brèche (åpning, hull). Når angriperne stormet fram mot en festningsmur eller en skanse, forsøkte de alltid å lage en bresje i forsvarernes rekker.

Ta på kornet stammer fra skyting med gevær. Når siktekornet på løpet dekket målet nøyaktig, ville man treffe blink.

Blåse en lang marsj henspiller på det trompetsignal som kalte soldatene til oppbrudd og avmarsj.

Så da vet du det.

lørdag 1. august 2009

Feltundersøkelse fra Grønland

Etter sju uker med passering gjennom passasjen på Grønland t-banestasjon kan jeg meddele følgende:

På hjørnet, rett etter at du kommer opp trappa, befant det seg en kombinasjonsbutikk, nemlig både Sysenter & Nøkkelservice. Sprek kombinasjon av arbeidsområder, men hovedoppgaven så ut til å være sying, da fortrinnsvis av romslige plagg til somaliske kvinner. Etter et par uker kom det opp et skilt. Der meldte de flytting til nyoppusset lokalen. En indeksikalsk pekefinger viste vei, og det skulle være 50 meter bortover handlegata. Da rullet jeg bortover på fotbladene og prøvde å finne igjen en skrittlengde på 85 cm, nøye tilvendt gjennom timevis av militær eksersis, slik at jeg kunne komme til bunns i hvor jeg skulle ta veien dersom jeg både skulle ha behov for en ny nøkkel og klær med somalisk snitt en dag. Man vet aldri. Jeg passerte da både det nyeste innen indisk herreskjortemote og hijaber med D&G-logoer, og jeg kom, etter flere forsøk, fram til at det måtte være på samme sted som det er mulighet for både toalett og besøk for ti kroner. Der sitter det en eldre mann, tynn i håret ved tinningene, innimellom fordypet i enten norskkurs eller brevlesing, som i det minste kunne tenke seg besøk, men som sikkert blir glad hvis han får solgt toalett også. Av og til er det en yngre fyr som holder ham med selskap, men variasjon på besøkslista blir sikkert satt pris på, så hvis du har ti kroner å avse, synes jeg du bør avlegge ham et besøk, kanskje med muligheter for å få toalett på kjøpet. Da blir han sikkert glad, for han ser litt trist og ensom ut ellers. Han har for øvrig fått tak i et fint, blinkende skilt fra Scandic Bazar, som ligger omtrent midt i passasjen, en butikk som tydeligvis har fått tak i et stort agentur på lysende skilt for ethvert formål. Her er det flust av mulige julegaver for dem som har alt, men fortsatt mangler et blinkende skilt. Men dette gjaldt egentlig flyttingen av nevnte Sysenter & Nøkkelservice, og selv om jeg var i tvil en stund, ble den avfeid da jeg hørte hamring og typisk P4-musikk fra bak dørene en dag jeg gikk forbi. Her måtte det være snekkere i sving. Her var det nok helt sikkert nyoppusset lokalen under oppføring, og nå har det kommet opp skilt, lyseblått, som informerer om at det er her du må gå hvis trenger nøkkelhjelp og en syjobb av det somaliske slaget. Det er for øvrig første dør til høyre hvis du kommer fra torget, altså rett etter trappa med den nokså ramme urinlukta.