torsdag 23. juli 2009

34 minutter ut i L'Homme du Train

En mann kommer av toget i en fransk småby. Han er bankraner og skal utføre en siste jobb, men hotellet er stengt, og han treffer en pratsom, pensjonert poesilærer som sørger for husly. Etter hvert som dagene går, blir de mer og mer like hverandre. Bankraneren ønsker seg trygghet og begynner å gå med tøfler og røyke pipe. Den gamle mannen ønsker seg spenning og tar på seg skinnjakke og får skyte med revolver. Begge ønsker å leve mer som den andre.

Etter 34 minutter: Bankraneren tapper i badekaret og ser på hylla under speilet. Den gamle mannen sitter i rommet ved siden av og skriver.

Bankraneren: Hvorfor har du to kammer og to tannbørster?
Den gamle mannen: Det er to slags menn. Sånne som sier: «Jeg må kjøpe en ny tannbørste, jeg har mistet min.» De er eventyrere. Og de som har en ekstra tannbørste.
Bankraneren: Hva er de?
Den gamle mannen: På sitt beste er de framsynte.
Bankraneren: Har du to av alt?
Den gamle mannen: [smiler] Nei, tre!

Den scenen er så god, sammen med mange andre treffende replikker. Både poesilæreren og bankraneren har mye for seg, og det er et sjarmerende møte. I tillegg liker jeg så godt det gamle huset til poesilæreren, med alle bordlampene og hyller fulle av slitte bokrygger. På slutten er det litt spenning, men for meg handler filmen mest om selve møtet. Sånn er det kanskje ellers også. Man blir likere dem man liker. I større eller mindre grad, mer eller mindre bevisst.

mandag 20. juli 2009

Mitt favorittord (nett no)

¤
samband

Fordi det er så mykje finare og skildrande enn jåleordet «forbindelse». Det seier noko om at det er eit band ein har saman, noko ein deler på og har felles. Dessutan smakar det godt, og det er positivt.

Kva er ditt favorittord? Grunngjeving er ikkje naudsynt.

fredag 17. juli 2009

Jeg

(Tre forsøk på å beskrive seg selv i skrift)

1) Jeg er to blå øyne, det ene litt mer lukket enn det andre, arr på haka, lang nakke, markante ryggtapper, litt ikke-eksisterende sideflesk, en dårlig venstreskulder og en høyrefot som knekker etter for harde tramp i bakken da jeg trente helomvendinger i militæret.

2) Jeg er tidvis taus, full av gode intensjoner, i overkant sentimental, nervøs når det gjelder, tankefull til det renner over, mer bekymringsfull enn det kan se ut som, hjelpsom og raus, en sjelden gang en sofistikert bohem, latterlig kilen og et stort smil.

3) Jeg er en av dem som ga opp etter tre kapitler av Ulysses, som misliker samleplater, som synes Jan van Huysums Blomsterstykke er storveis, som blir glad av å få postkort, som kan bruke en halvtime på å skrive to setninger, som rer opp senga hver dag, som får gode ideer av å pusse tenner, som stadig prøver å bli et bedre menneske.

onsdag 15. juli 2009

T-baneobservasjoner # 4

Par-spesial

# Et par, begge ikledd gensere med blå & hvite horisontale striper, som holder hender over midtgangen.

# Hun har rødt hår. Han har sugemerker oppover hele halsen.

# Et litt famlende, ungt par på vei hjem fra kino. Han kjæler med lillefingeren hennes. Hun prøver å bruke voksne uttrykk.

lørdag 11. juli 2009

Sakprosakanonade

Jeg abonnerer på Norsklæreren, men jeg var ikke helt klar for et temanummer om sakprosa da den forrige utgaven kom. Det skyldtes en eksamensperiode med en solid overdose av tekstanalyse og tilhørende teori. På det tidspunktet så jeg metaforer på høylys dag, og Tønnessons kjepphester knegget konstant i bakhodet. Derfor lot jeg det ligge inntil videre. I ettertid viste det seg at det kanskje ikke var et sjakktrekk, for bladet inneholdt en grundig omtale av teksten vi fikk utdelt på eksamen. Men det gikk jo bra, så det får så være.

I dag har jeg imidlertid lest de fleste artiklene om sakprosa i skolen, og jeg gjorde meg opp noen tanker, blant annet om denne kanonen de har kåret, for egentlig føler jeg at den er litt overflødig. De historiske tekstene er stort sett velkjente tekster som på ulike måter setter anslag for nye tidstrender og ulike epoker, altså tekster som allerede er mye brukt i lærebøker. Mange av tekstene har jeg møtt på i løpet av min egen skolegang, selv før sakprosa ble framhevet i læreplanen.

Likevel er flere av tekstene ukjente for meg, og her er det kanskje noe interessant å hente, men når norsklærere har ferdige opplegg til «Om vort skriftsprog», «Fra det ubevisste sjeleliv» og «Kristendommen - den tiende landeplage» fra før, tviler jeg på at lista vil bidra til forandring med tanke på hvilke historiske sakprosatekstene som blir lest i skolen. Så lenge det trygge er inkludert, blir ikke det utrygge valgt. Det vil også være slik at den mer kunstneriske sakprosaen vil få et fortrinn, noe også utvalget viser.

Utvalget av samtidstekster synes jeg er betydelig mer interessant, men på en måte føler jeg også at en slik liste blir overflødig, mest fordi sakprosa er rundt oss hele tiden. Sakprosa er overalt, og istedenfor å lage en liste over forbilledlige tekster, kan man slå opp på en tilfeldig side i en avis og lese de ulike tekstene der. Man trenger ikke bare å lese det beste, men man kan få like mye ut av å ta for seg noe mangelfullt. På skolen blir elever møtt med så mange tekster som ligger milevis unna det de har mulighet for å skrive selv. Av og til kan det være godt å lese noe man kan pirke på og få et mer realistisk forhold til egen skriving. Det utelukker selvfølgelig ikke å lese virkelig gode tekster, for det trengs også. Uansett synes jeg man bør finne fram rykende ferske sakprosatekster, og ikke bare ta for seg noe gammelt og oppgått.

Det leder meg til avslutningspoenget, nemlig et sitat fra Tekstsamtaler, en bok fra da L97 rådet grunnen, der lærere snakker om en tekst og et undervisningsopplegg som har fungert bra i klasserommet. Den ene sier da: «Det er viktig at man prøver å finne ut hva elevene er interessert i, så det ikke blir kjedelig, altså. Vi konkurrerer mot ganske harde medier her». Jeg syntes det var godt sagt i seg selv, men det som er enda bedre er at man ikke lenger jobber mot de harde mediene - man har dem med på laget. Med sammensatte tekster, dagsaktuell sakprosa og digitale ferdigheter som nye mål, har man mulighet til å skape et norskfag som føles relevant og interessant for elevene. Den muligheten bør brukes.

onsdag 8. juli 2009

Litt språkleg påfyll

  • Norsk Ordbok er på R. Det er eit artig intervju her.
  • Tour de France er visst i gang. Eg held meg til Frode Grytten sin versjon. Meir min stil.
  • Kjekt å vite: Å lese underteksta i eit TV-program krev ein lesefart på 110 ord i minuttet.

lørdag 4. juli 2009

Ståa

Våkner som et levende vrak når klokka nærmer seg ti, med drømmeruner over hele kroppen, puta på gulvet. Det trengs en god dusj for å skylle vekk lakenavtrykk, få liv i marg & bein. De fire timene før jobb brukes til å karre seg gjennom noen sider Fløgstad, av og til ta en lang lønsj med mormor (der det diskes opp med egg & sild, te & jus, Rybak & gamle historier), foreta stadig avbrutte forsøk på å oppnå en tidsriktig koloritt på huden, kanskje lese litt i en avis og tenke på ting jeg burde ha gjort. På t-banen nedover svettes det, og vel ute i dagslyset passeres grå pensjonister som gjemmer seg bak møkkete ruter, samt solglade, eldre pakistanere som har samlet seg utenfor stamstedet, med sine velfriserte barter og noe rødt i glasset. Men pengene venter, og uniformen må på. Hjulene må holdes i gang. Jeg jobber bort sommerkvelden, gjør mitt for kontantstrømmen. Går derfra med ømme skuldre og svette øreganger. På stamstedet er klientellet yngre, og det er livlig rundt biljardbordet. Men jeg tar siste bane hjemover, og vel framme forsikrer jeg meg om at verden fortsatt er den samme, at Michael Jackson fortsatt er død, og at senga er der den skal.

onsdag 1. juli 2009

Midtveisvurdering

Når vi nå er halvveis i året, tenkte jeg å gi en statusoppdatering på hvordan jeg ligger an med nyttårsforsettene mine.

(1) La potetene koke lenge nok

- Jeg er nok fortsatt litt utålmodig når jeg lager mat, så pastaen blir fort i overkant al dente. Men potetene kommer seg.

(2) Ta en tur langs Vestlandet til sommeren

- Vel. Nå fikk jeg meg sommerjobb hele ferien, så det blir forskjøvet til neste sommer. Sånn kan det gå.

(3) Få hengt opp Paris-plakaten min

- Jada. Den er oppe. Littegrann skjev, men det får den tåle.

(4) Skrive en novelle eller to

- Jepp. To er nokså ferdig, og jeg er godt i gang med to nye. Det fløt bra en periode før eksamenstiden, så da satser jeg på å plukke opp tråden igjen til høsten.

(5) Se «Klassen» (Entre les murs)

- Sjekk. Nokså glissen kinosal, og jeg vet ikke om jeg er så veldig begeistret, men jeg har i det minste sett den.

(6) Spille mye Scrabble

- Her har jeg nok forsømt meg. Hvis noen har lyst, innber jeg til Scrabble med valgfri målform når det skulle være. Bare å si ifra.

(7) Kjøpe nye sko

- Jeg har faktisk kjøpt to par. Det må nesten være årsbeste.

------------------------

Alt i alt konkluderer vi med over middels grad av måloppnåelse. MEN: Hvis bra er godt, er kun bedre godt nok. Derfor har jeg også kommet opp med noen nye mål, delvis basert på erfaringer jeg har gjort meg det siste halve året.

(1) Få satt opp leselampe over senga
(2) Sjekke om jeg fortsatt kan å sykle
(3) Huske å spise, ta på nok klær (og huske min fars bursdag) når jeg er forelsket.
(4) Dele brødet i to før jeg putter det i fryseren
(5) Bruke opp pengene fra sommerjobben