Norsk mat

Det irriterer meg at det står juice og yoghurt på matvarene jeg kjøper. Hva er galt med jus og jogurt? Begge disse formene er tillatt, sammen med andre bra ord som sørvis, gaid, seif, feiding, rekkert og mye annet snaks. De fleste av disse ordene har problemer med å bli tatt inn i varmen, men hvorfor?

Det er nok litt fordi folk ikke er klar over de alternative norvagiseringene, litt fordi skriftbildet er uvant, litt fordi folk blir språklige konservative når de nærmer seg de tredve, litt fordi folk er så smarte at de vet hvordan ordene skrives på språket de kommer fra, og da vil de gjerne demonstrere at de er så smarte, og litt fordi forslagene fikk ganske hard medfart i media forrige runde, den såkalte beiken-debatten i 2004.

Og for å ta det en gang for alle: Beiken ble ikke tillatt. Selv en professor på Nordisk hevdet at beiken nå hadde blitt lovlig, så misoppfatningen har spredd seg langt, men Språkrådet måtte gå tilbake på omtrent halvparten av forslagene sine, deriblant beiken og pøbb. Dessverre, spør du meg.

I Danmark fikk de majonæsekrigen i 1985, et heftig ordskifte i mediene, da de blant annet ville fordanske mayonnaise, så det er tydeligvis endring av matnavn som skaper oppstandelse. Men her i Norge skriver vi jo majones uten at noen rynker på nesa av den grunn. Det handler jo bare om hva man er vant til.

Og vi er vant til å skrive fotografi, intervju, sjalu, sjekk, sjanse, byrå, eksos, tøff, kjeks, balanse, kvalifisere, sjåfør, kostyme, diskusjon, fasong, gerilja, sjargong, likør, sesong og terreng. Jeg tviler på at noen vil gå tilbake til de opprinnelige formene nå.

Hvorfor mener så jeg at vi bør fortsette å norvagisere? Fordi det er viktig å fortsette å ha et skriftspråk med gjennomgående ortografiske prinsipper. Vi trenger å ha et enhetlig skriftbilde hvor enkeltord ikke stikker seg ut. Det letter innlæringen av skriftspråket og gjør at norsk fortsatt er norsk. Men jeg er ingen norvagiseringsekstremist, og støtter heller avløserord så langt det er rimelig, bare så det er sagt.

Jeg synes det er svært gledelig at bedrifter som Lerum og Nora viser den lokale tilhørigheten og tar i bruk både nynorsk og dialekt. Det er en svært positiv tendens ved markedsføringen, og selvsagt er det god drahjelp i Alf Prøysens univers for Nora sin del. Og sognamaol er jo staselige greier, så Lerum kommer godt ut av dette. De selger da også jus, så jeg får kjøpe den i stedet for Eldorado sin, og støtte opp om språkbruken.

Det er kanskje da man innser at man er i overkant opptatt av språk.