Nå er det over. Nå er diktene skandert, romanene gjennomlest, eksamen levert. Jeg har lært meg at patetisk ikke er patetisk, at det finnes komplisert ironi, at alderspensjon er en korjambe, at det ikke sier seg selv når et dikt handler om voldtekt på et biljardbord, at jeg er under middels til å gjette på hva vi får på eksamen, og mye annet. Jeg har prøvd å fange øyeblikket. Akkurat nå er det greit at det ikke kommer tilbake.
Forsvant forresten fra fjesboka forleden. Føles fint foreløpig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar