Utsikten

Det var fint i Trondheim. Vi traff på fint vær og gamle venner. Vi fikk servert løksuppe & hjemmelaget kanel-is, knusktørre siv.ing.-rebuser (roten av minus én + pod + ti opphøyd i minus niende) og vi har dessuten fått en innføring i andre arealmoment og skjærkrefter. Blant annet. Og vi har sett på utsikten.

Utsikten framover er også bedre. Jeg innså i stad at jeg er ferdig med eksamenene mine om akkurat en måned. Det går fort. Nå gjelder det bare å holde trykket oppe og gå rett fram etter nesa. Tiden framover vil gå med til å dekke norgeskartet mitt med målmerke-Post it-lapper, samt fylle ruteark med det som bare er gresk for andre. Men det kan være koselig, det.

Min gamle engelsklærer demonstrerte en gang at utsikten er bedre hvis man står på et kateter. Plutselig bare hoppet han opp der og deklamerte det. Senere forsto vi at han hadde stjålet poenget fra Dead Poets Society (eller Dagen Er Din, som den heter på norsk), men poenget er godt likevel. Det kan være sunt, ja sågar nødvendig, å se på ting fra et annet perspektiv noen ganger. Spol 1:41 inn i YouTube-klippet under, så får du se det.



Jeg gleder meg til å hoppe opp på kateteret og deklamere dikt.

Siden dagens tema er utsikt, kan det også nevnes at Erik med følge har flyttet inn i nytt husrom, i 16. etasje, så de har fått seg skikkelig utsikt. Det er bare å gratulere. Jeg kan kun skilte med sjuende, riktignok med fin utsikt til t-banen. Men gode utsikter, altså.