Bergenstur

I

Jeg kjører med nattoget til Bergen og får nesten ikke sove. Det er håpløst å finne en god sovestilling. Sidekameraten min skal av på Finse litt over fire, og jeg er våken, så jeg ønsker ham en god tur. Vi er på Voss halv seks, og jeg blir nesten litt rørt av alle de som har møtt opp for å hente slektninger og kjærester. Det er fint.

Et sted mellom Voss og Bergen.

II

Jeg kjøper en bagett og kaffe på togstasjonen, og jeg blir sittende en stund før jeg går ut i byen. Gatene i Bergen er tomme så tidlig om morgenen, bortsett fra bussene. En Securitas-vekter spyler fortauet, en papirpose blåser over Torgallmenningen, og en mann med bart setter ut en potteplane foran butikken. Jeg bare går & går.

Togstasjonfrokost.

III

Jeg kommer til responskurset på Skrivekunstakademiet, det som er målet for hele turen, og jeg blir delvis overrasket over ansiktene bak tekstene jeg har lest på forhånd. Men etter hvert faller det meste på plass, og jeg synes det er noe fint med at vi sitter her og prater & prater sammen om tekstene våre, en gjeng som aldri ville ha gjort det hvis det ikke hadde vært for dette.

Statue med ryggen til.

IV

Hotellrommet mitt er som hotellrom flest. Intetsigende. Jeg har utsikt ut på et tak. Etter en stund går det opp for meg at det er mer enn intetsigende. Det er ikke brevpapir der, ingenting i minibaren, ingenting å se på fjernsynet. Bare jeg som sitter på senga og skriver & skriver. Jeg legger meg tidlig og glemmer å stille klokka.

V

Dagen etterpå er det min tur til å få respons, og det varmer i hjerterota. De skjønner hintene, de har fine lesninger, de er positive, de kommer inn på der det brister, de får meg til å tenke på hva som bør være fast og hva som skal åpne opp for noe mer, på referansene mine, og de kommenterer ikke det jeg trodde de ville kommentere. Og det er fint.

Endringer i startfasen.

VI

Planen er å rutle rundt i Bergen til nattoget går, kanskje finne en kino, men den eldste av kursdeltakerne sier jeg kan låne leiligheten som han pleier å skrive i. Han kjører meg opp, og jeg blir rørt av omtanken. Jeg takker & takker. Før jeg drar derfra, legger jeg igjen et stykke knekkprosa som nok en takk:

Som takk for mat og opphold

Da
har jeg spist
god gulasj-suppe
med rundstykker til og
hørt på radioen
og sett på
bilder i
Edward Hopper-boka di
og skrevet
og strøket i
novellene mine og
jeg må si at pleddet
var deilig
og jeg tok den
siste jogurten i kjøleskapet
og jeg har sett ut
på vannet og tenkt
at du har et fint
sted å skrive

hei & hå
og takk for nå

Forfatterselvportrett.