tirsdag 6. april 2010

Noen ganger

I fleire av Wergelands dikt er kunsten og kunstnarens kår eit viktig motiv. Grei ut om korleis dette motivet kjem til uttrykk i dikta "Til en Gran" og "Følg Kaldet".


Noen ganger må du rote til pulten for å få oversikt.


Noen ganger ser du ikke motivet for bare grantrær.


Noen ganger innser du at statue-avdukninger ikke lenger er hva de en gang var.


Til slutt blir du ferdig.

Noen ganger er det ålreit.

2 kommentarer:

  1. Litt av en avdukning! Det er til og med folk på hustakene! (Eller er det bare store kråker.)

    Til en Gran er et artig dikt. Intertekstualitet og tiraderim. Trenger det iblant.

    SvarSlett
  2. Det er folk, ja. Her snakker vi høy interesse. (Men jeg har hørt at kråkene var store det året.) Synd og skam at vi i våre dager ikke lenger klatrer opp på hustak for å se på statuavdukninger. Her føler jeg at vi har mistet noe på veien.

    Diktet har sine sider. Tiraderim er nok en av de bedre.

    SvarSlett