fredag 16. januar 2009

Her kjem nynorsken

Sjølv om det er over fire år til eg er ferdig utdanna som norsklærar, så tenkjer eg mykje på ditt og datt i samband med yrkesvalet, og då mellom anna på korleis ein kan grunngi plassen nynorsken har som sidemål, i til dømes Oslo-skolen, på ein god måte, altså på ein betre måte enn ved å hoste opp dårlege klisjéargument.

Her er kva eg tenkjer og meiner:

Språk er meir enn berre ord og grammatikk. Kvart språk har sine særdrag og sin eigen grunntone, slik at eit språk kan høve betre enn eit anna for å uttrykkje det ein vil, og skape den rette stemninga. Nynorsk blir framheva som eit meir lyrisk språk grunna mellom anna større vokalrikdom, og landsmålet i endå større grad. Dette gir til dømes dikta til Olav H. Hauge den rette klangen. Difor meiner eg at nynorsk er eit verkemiddel.

Sidan nynorsk tek utgangspunkt i talemåla, og i hovudsak dei på Vestlandet, ligg det tettare opp til deira uttale, ordtilfang og måte å ordleggje seg på. Det blir såleis i større grad eit morsmål enn bokmål, og slik sett handlar dette òg om identitet, for språket er med på å uttrykkje kven du er. Jon Fosse seier det slik: «Eg kan ikkje fordra å måtte argumentere for språket mitt, det er nesten som å måtte stå der og kope og argumentere for sin eigen eksistens.» Difor meiner eg at nynorsk er identitet.

Og for å kunne forstå dette verkemiddelet og denne identitet, må ein kunne nytte språket sjølv. Berre då kan ein vite kva det går ut på, og forståinga gir såleis eit breiare perspektiv på kva det vil seie å vere norsk, at vi blir meir medvitne om kva vår felles kulturelle og språklege identitet inneheld av variasjonar. Difor må vi lære nynorsk.

Det er ein rikdom i å ha to språk, som Carl Frode Tiller seier. Det handlar om å sjå sjansane det gir oss til å uttrykkje oss på fleire måtar, mangfaldet det skapar og at nynorsk er meir enn berre ord og grammatikk.

10 kommentarer:

  1. Gode argumenter som det er vanskelig å være uenig i. Jeg mener på ingen måte at nynorsken skal bort fra undervisningen. Men jeg er uenig i den store plassen skriftlig vurdering av sidemål tar i skolen. Kan det være mulig å undervise i nynorsk uten å måtte vurdere sidemålstekster? Jeg tror det.

    SvarSlett
  2. Om ein fjernar skriftleg vurdering, trur eg det vil gå ut over kvaliteten (slik ikkje-teljande karakter i C-språk på ungdomsskolen gjorde at folk ikkje brydde seg), og det synest ikkje eg er ønskeleg.

    SvarSlett
  3. Joda, jeg ser den også. Men en annen vurderingsform enn dagens må til. Det er ikke holdbart, og det går ut over resten av norskfaget. Bare vent til du kommer ut i jobb på en skole på Østlandet, så vil du få se hva jeg mener.

    SvarSlett
  4. Hva med å la sidemål og hovedmål gå inn i en samlet vurdering? Bare en tanke.

    SvarSlett
  5. Det er mogleg.

    Eg har ikkje problem med å sjå at det blir mykje retting ut av det, og på ein måte er det litt vrient å prate om det når ein ikkje har røynsle med det sjølv, men eg er no positiv og tent, så får vi sjå korleis det går.

    SvarSlett
  6. Det er ikke rettinga. Det er vanskelig å begrunne vektingen i skolen.

    SvarSlett
  7. Det må då gå an å la nynorsken vere ein del av skriftlegkarakteren? Det kan då ikkje vere så mykje verre enn i engelsk på vg1 der munnleg og skriftleg skal telje femti prosent kvar?

    Ellers må eg få leggje til at eg synest nynorsken er eit glitrande akademisk språk, dersom ein klarar å sjå vekk frå fysikkangsten og verkeleg jobbar for å få eit klart og tydeleg språk - ein del av dei jålete kanselliprega vendingane er ikkje tillete på nynorsk, og det er det ein del studentar som kan øve litt på.

    SvarSlett
  8. Dessverre er det slik at elevene mine sjelden eller aldri leser nynorsk, verken i aviser, bøker, reklame eller annet - selv om jeg bor og jobber på Jæren. 100% av mine elever har bokmål som hovedmål selv om mange av dem har hatt nynorsk som opplæringsmål i grunnskolen. Hvorfor lære et språk som ikke brukes - på ordentlig, i det offentlige rom? Til og med i Jærbladet - en populær avis der jeg bor, dominerer nynorsken (i motsetning til VG får journalistene der tydeligvis velge hvilken språkform de vil bruke).
    Jeg gleder meg over alle elever som likevel, mot alle odds holder stand og skriver nynorsk. Men å ha obligatorisk sidemål er en disiplin som er meningsløs både for norsklærere og elever. Det er svært lenge mellom hver norsklærer som har tro på dette prosjektet - og det er ikke bare fordi de er lei rettinga.

    SvarSlett
  9. En trykkleif - det er selvsagt bokmålet som dominerer i Jærbladet. Det er forøvrig interessant å se hvordan mange elever bruker dialekt, i meldinger på Its learning, på SMS og på blogger.

    SvarSlett
  10. Rett nok er det ikkje så mykje nynorsk i det offentlege rom, men han er der. Og så lenge nokon nyttar språket, ser eg vitsen.

    Og på Jæren vil framleis nynorsken liggje tettare opptil talemålet enn bokmålet, så sjølv om elevane nyttar dialekt i uformelle skriflege samanhengar (fjesboka, SMS, MSN) så er det kun nynorsken som kan gjere den same nytta dersom samanhengen er formell. Det er viktig å ha moglegheita. Men at dei heller skriv bokmål, syner vel berre at bokmål er hipt, størst og framtida, ikkje at nynorsk er meiningslaust.

    Sjølv om elevane der borte går over frå å skrive nynorsk til bokmål etter barneskolen, så trur eg nynorsken gjer det lettare for dei å ta til seg ortografiske prinsipp, og lettar skriftspråkstileigninga når dei er små. Når ein så går over til å skrive bokmål, er ein moden for oppgåva, ikkje minst ved at ein har lese mykje bokmål. Nytteverdien er tydleg for meg.

    Det er synd dersom det er langt mellom kvar norsklærar som har tru på prosjektet. Då kan eg skjøne at det ikkje går så bra.

    SvarSlett