Vurdering som springbrett

Mine tanker om vurdering.

Hva slags vurderingspraksis gir best resultater? På hvilken måte kan man gi tilbakemelding på en tekst slik at eleven utvikler seg som skribent i størst mulig grad? Det har jeg tenkt mye på, og jeg skal lufte noen av tankene mine. Som student forbeholder jeg meg retten til å leve i en rosa sky, og alt jeg skisserer er kanskje ikke like kompatibelt med virkeligheten, men jeg vil sette pris på alt andre måtte ha av innvendinger og mottanker. Jeg tåler å bli dratt ned på jorda en gang iblant.

Hovedtanken min er at jeg vil bygge opp vurderingen rundt hva som er bra og hva som kan bli bedre, og bare de to kategoriene: Bra & Bedre. Dette fordi det alltid er det negative som huskes best. Det er det elevene tar med seg. Men jeg vil heller at de skal huske på hva som kan bli bedre i stedet. Slike kommentarer peker i større grad framover og unngår at de henger seg opp i alt som gikk dårlig.

Det er også viktig for å gi elevene et positivt forhold til skrivingen. Hvis de hører at det er noe som kan ordnes, og de hører hva de har gjort bra, vil de føle at de lykkes med det, og da kan hele prosessen oppleves som mer meningsfull og utviklende. De får selvtillit, og de tar med seg det positive videre. Da kan vurderingen fungere som et springbrett som gjør det mulig å komme høyere opp neste gang.

Men det må likevel være knallhardt og seriøst. Det handler om hvordan man sier det, ikke om å gi et rosemalt bilde. Jeg vil også gi slike kommentarer til svakere tekster ved å ta tak i de få tingene som er positive og liste opp noen overkommelige ting som kan bli bedre. Og selv om vurderingen står til en konkret tekst, bør poenget være å si noe generelt ut ifra det spesifikke.

Dessverre tror jeg det ofte er slik at kommentarene bare blir en begrunnelse for et tall, med oppramsing av oppgavespesifikke enkeltelementer som trakk ned eller opp, og vurderingen er til liten nytte for senere skriveoppgaver. Da fungerer vurderingen kun som en sementering, slik at elevene kan bli stående på det samme stedet også neste gang. Og kanskje er det det mange ønsker seg, men jeg vil ha mye heller se forbedring, skriveglede og målrettet jobbing.

Jeg vet ikke om dette går overens med retningslinjer og føringer ellers, men forhåpentligvis vil det gå an å dra udirs upresise formuleringer og ullenhet i en positiv retning, eventuelt ved å jenke seg til litt. Men jeg ser at min måte nødvendigvis ikke vil dokumentere elevenes kompetanse fra a til å. Det viktige for meg er at de blir bedre til å skrive, og da er det ofte best å vektlegge de få tingene som gjør at de kan bli litt bedre neste gang. Men slike kommentarer vil ikke fullt ut begrunne karakteren. For meg er det uvesentlig, men andre synes kanskje det er viktig.

Og jeg vil også nevne forbedringspunkter til en tekst som får toppkarakter, for de elevene har vel så store muligheter til å bli enda litt bedre neste gang. Så istedenfor at de dårlige får pepper og de gode får ros, vil jeg heller gi vurderinger som er sydd over samme lest. Forskjellen vil ligge i nivået på det som er bra og det som kan bli bedre. Og nivået på det de har oppnådd, bestemmer karakteren. Som ellers.

Jeg har ellers lest mye av det andre har skrevet om Markin og rubrikker, men jeg må innrømme at jeg er skeptisk. For meg blir det for instrumentelt med ferdige kommentarer og deskriptorer som skal gules ut. Jeg ser det økonomiske i det, men jeg vil heller skrive en halv side sammenhengende tekst med vurdering til hver oppgave sånn at elevene føler at hver oppgave blir sett som den er og behandlet på en egen måte. Jeg ønsker at det skal være personlig, og forhåpentligvis blir det mer inspirerende.

Men jeg ser at det vil bli mye jobbing, og kanskje vil det være nødvendig med en enklere måte å gjøre det på til tider. Da vil det gå an å ha en kolonnesystem med bra og bedre, for så å fylle inn et par punkter på hver, gjerne fordelt etter diverse kompetansemål. Det viktige er at grunntanken er den samme, for det er noe jeg tror på. Men det må testes, feiles og videreutvikles.


(Mesteparten av dette bygger på et tankesett fra Frank Beck, som har jobbet med kjente idrettsutøvere og selvutvikling, og som fungerte som motivator mens jeg var inne til militærtjeneste i HMKGs Signaltropp. Jeg har tro på mye av det han sier, og jeg ønsker å ta med meg store deler av det inn i en skolesammenheng. Men det jeg har skissert her, ville jeg stått for ellers også. Det er en liknende form for vurdering som har gjort at jeg har utviklet meg som et skrivende menneske.)