Glenn Gould

Jeg er glad i Bach, og jeg har sansen for Glenn Gould. Gould er noe for seg selv, kjent for sin lave, utslitte pianokrakk, nynningen som plaget alle som skulle ta opp musikken hans, samt innspillinger i iskalde rom der han satt pakket inn i varme klær og dyppet hendene i en bøtte med varmt vann før han skulle spille. Litt eksentrisk, men jeg har ikke noe imot nynningen og brummingen. Det har sin sjarm at det skurrer litt. Av og til kan det være greit å høre at det er et menneske som sitter der og spiller.

Jeg fant fram et lite klipp, og her snakker vi om å befinne seg i sin egen lille boble.