onsdag 7. oktober 2009

Best bestandig, uansett hva

For to år siden lurte jeg på hva jeg hadde gått til. Da var jeg en garderekrutt med den første uka bak meg. Hvorfor gjør jeg dette her? Når du håndkoster under en trapp, bruker strykejern på dyna, lager en skotupp du kan speile deg i, bretter plagg med millimeterpresisjon, lager en sylskarp press i en militærbukse, så er det ikke til å unngå. Men du tenker det enda mer når pekefingeren din har blitt til en istapp på Beitostølen, når du skal løpe opp trappene i Holmenkollen for sjette gang, når du står i en støvete plasthall på femte timen, når hele kroppen rister fordi instrumentet er for tungt å holde oppe for et menneske, når paradehatten skjærer et hakk i panna, når du ikke roper høyt nok selv om du vrenger lungene, når du holder på å bli løftet til værs av vind og sidelengs regn på en fotballbane på Jæren, når venstrearmen har dødd, når du ikke kjenner føttene lenger, når du holder blikket festet på akkurat den mursteinen for ikke å gå i bakken, alt mens du sier til deg selv at «det sitter mellom øra, det sitter mellom øra». Da lurer du på hvorfor, hvorfor gjør jeg dette her? Og nå er det nye mennesker som tenker på det samme, for Musikktropp 2010 er på vei, og de lurer helt sikkert også. Men det er en grunn, egentlig flere, og en stund etterpå finner du igjen et bilde som gjør at du husker hvorfor.

Fanfare for Edinburgh

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar