Tilbake til diktet

Jeg har bestilt meg en diktsamling på 32 sider. Slikt skjer ikke ofte, men når det er snakk om Frode Grytten, så skjer det et unntak. Han gir, som vanlig, et godt intervju her, og han er vel en slags helt jeg alltid kommer tilbake til.

Jeg leste på litt av det jeg skrev om ham i særemnet i stad, om tre av novellene hans, og det var ganske bra, det var vel den beste delen av det, så hvis noen vil lese det, får de rekke opp hånda. Men jeg føler ikke at jeg skal komme trekkende med det her på bloggen, det blir litt i overkant.

Så siden han har vendt tilbake til diktet, i det minste for en liten lefse, gravde jeg litt i mapper og gamle txt-filer, for å finne igjen ett av mine egne spede forsøk på sjangeren, og der fant jeg ett som er ganske preget av I'm Wide Awake, It's Morning, og som sikkert er noen år gammelt, men som er ganske greit. Det får bli dagens dikt.

skrivemaskinen
er lyden av stiletthælene dine
mot regnvåt asfalt
utenfor leiligheten
hvor jeg våkner om morgenen
og tenker på kirkegården
som synger barnesanger
for skyggen din som leker
mellom epletrærne i hagen
og kjolen som knitrer slik
som papir som krølles
og som aldri helt kan høres ut som
skuffelsen over å ikke kunne feste
skjønnhet med blekk til et papir