I følge / ifølge

Regelen her er fryktelig ulogisk: Skriver du i følge i to ord betyr det sammen. Skriver du derimot ordene sammen – ifølge – betyr det ikke sammen. Da betyr det plutselig at noen har hevdet noe, for eksempel: «Ifølge Typisk norsk er dette en ulogisk regel.»

- Typisk norsk (s. 214)

At dette er vrient å få riktig, ser vi av at mange skriver i følge når det egentlig skulle vært ifølge. Det skyldes nok ikke bare at det er en ulogisk regel, men også noe annet. La oss se litt på det.

Hvis vi starter med å ta for oss substantivet følge, så betyr dette, ifølge bokmålsordboka, «(to el. flere) personer som følges», altså en gjeng, en ansamling mennesker. Når du går i følge med noen, går du altså sammen med, eller i, en gjeng med andre mennesker. Det var den varianten.

Vi har også fått en nær slektning av det samme uttrykket, nemlig ifølge. Da er det snakk om å sitere andre, at noe blir sagt ifølge en annen. Siden denne formen er mye mer brukt enn den andre, er det kanskje naturlig at denne skrives i ett ord. Man kan selvsagt tenke seg en filosofi som går ut på å skrive det hyppige uttrykket så tidsbesparende som mulig, men dette er dessverre ikke en allmenn tankegang.

Hva er så grunnen til at ifølge ofte deles opp?

En mulig forklaring finner vi i en av forskjellene mellom riksmål og bokmål, for mens det i riksmålet het idag, igår og igang, er det korrekte i dag å skrive i dag, i går og i gang, det vil si at i-en får stå for seg selv, slik den ellers gjør som preposisjon, som i bokhylla, i Oslo og i fortrolighet. Denne delingen kan ha smittet over på ifølge, slik at mange tenker at preposisjonen også der skal skrives for seg selv, og at dette er dagens korrekte norsk. Men det er det ikke, for her er det to ulike skrivemåter avhengig av hva slags betydning man er ute etter.

Et annet skille går ved utover / ut over, som var noe Tore Rygh hadde hengt seg opp i (ikke oppi). Og det er også forskjell på ettersom / etter som og overalt / over alt. Det skal ikke være lett.