Tinga som ting

Nokon har rydda utanfor biblioteket, utanfor vindauget der eg sit, ved hekken som eg kan sjå ut på. Før helga, på fredag, stod det ein pall med plankar der, og ei gravemaskinskuffe med vatn i, og ein tom kasse, og to pallar utan noko på, og på den andre sida av hekken var det nokre brustein stabla oppå kvarandre og ein grøn presenning, men alle desse tinga er borte no. No står det berre att ei blå tønne med rust på toppen og ein pittepitteliten gravemaskin. Og eg håper berre at dei ikkje ryddar meir, for eg tenkjer på diktet av William C. Williams, det som stadig dukka opp i lyrikkteoriboka eg las førre semester, dette om den raude trillebåra, og at min ( versjon - pastisj - særs frie omsetjing ) måtte bli:

så mykje avheng
av ei

blå tønne
som er

rusten oppå
og ein

pittepitteliten
gravemaskin

Radioforslag

Nå for tiden gjør jeg ingenting. Jeg er tiltaksløs, jeg tar minimalt med avgjørelser, og jeg gjør uansvarlige ting som å sove middagslur uten å sette på vekkerklokka. Men innenfor dette vakuumet har jeg hørt på opptak av Sommer i P2. Der får kjente skribenter en time til å snakke om det de vil, spille den musikken de vil, og jeg har hørt på de personene jeg har sansen for, noe som anbefales.

Kort oppsummert: Frode Grytten snakker om fotoalbumet og sommerne før, og han siterer og spiller The National, til min store glede. Erlend Loe prater om mye forskjellig, som Tyskland og sykling, og han spiller en fin, og annerledes, coverversjon av Don't Think Twice, It's Alright. Odd Nordstoga har dialekten på plass, og han prater mye om egen musikk, setter på en låt av Stein Torleif Bjella, og avslutter med en opplesning fra Ferdaminni. Are Kalvø er som han pleier å være, ganske morsom.

Dette er radio du kan sette på i traust, grått sommervær, gjerne mens du stirrer i femte veggen, i påvente av de dagene hvor du må ta stilling igjen, hvor du må sette på vekkerklokka igjen. For min del er slike dager rett rundt hjørnet, men jeg unnlater å tenke på det, uansvarlig som jeg er.

InterRail

Oslo - Paris - Nice - Antibes - Monaco - Vallecrosia m.m.

- Berlin - København - Oslo

Lebenslauf

Egentlig var det så enkelt: Hvert medlem i Brødremenigheten, hver herrnhuter, var forventet å føre en løpende krønike over sitt liv. Livet var en roman, det skulle nedtegnes, livet var et «work in progress» der kapittel skulle føyes til kapittel (...); og når livet var slutt, skulle livets krønike leses opp for menigheten, en nærmest symbolsk opplesning, med utdrag, men teksten skulle foreligge.

- Lewis reise, s. 17-18

Kanskje er det et mål - ikke en nødvendighet eller en forpliktelse, men et mål - å dokumentere at man har levd. På sitt vis, med sin form for livskvalitet.

We need a record of our failures, we must document our love.

Uansett om det er et fotoalbum, eller hva, så er det et bevis: Jeg er her, jeg lever, jeg forandres.

Denne bloggen er det nærmeste jeg kommer et offentlig arkiv over mitt liv. Her ligger beviset, mitt Lebenslauf. Jeg er her. Jeg lever. Jeg forandres. Og det meste ligger her, om ikke oppe i dagen, så et sted mellom linjene, i referansene, sitatene, hintene, iscenesettelsen osv. Det er min pyntede bearbeidelse av livet i skrift, alltid utilstrekkelig, men likevel en bearbeidelse, dokumentasjonen på dette «work in progress» der kapittel skal føyes til kapittel.

Krokketfeide

Vi spelte krokket på plenen i går, og det blei ein god krokketfeide. Eg vann to av tre gonger, så eg treng ikkje finne fram bankebrettet mitt. C. klinka meg inn under rosebusken, men eg kom meg raskt ut att. M. hamna inne ved komposthaugen og blei der ei stund. S. spelte krokket for første gong, men vann siste runde.

Og eg tenkjer på kor fint det er, berre det å slå av ein prat med folk ein bryr seg om, dei ein virkelig bryr seg om, dei ein ikkje har sett på ei stund, anten det er i hagen med eit krokketspel, på ein joggetur, på brygga ved Bjørnsgard, eller ved eit kjøkenbord, og at dei har det bra, at dei kjem seg gjennom livet, framleis er der, og at at det er ganske fint, berre det å slå av ein prat, berre det å prate med folk ein bryr seg om.

SOMR2010

Kort om emnet

Emnet kombinerer lesning av bøker som har hopet seg opp i bunker på nattbordet med andre sommerlige aktiviteter. Emnet kan inkludere uleste bøker fra LNU, men det er en overhengende fare for at disse havner nederst i bunken. Det er ikke utarbeidet et pensum, men det anbefales å velge de bøkene som frister mest.

Hva lærer du?

Studenten lærer seg å nyte livet og lese litteratur igjen uten å måtte tenke på komposisjon, narratologi, epoketilhørighet, motiv og tema. Målet er at studenten etter endt emne skal ha et sunt og godt forhold til litteratur igjen.

Undervisning

Undervisningen vil stort sett foregå på terrassen, i hengekøya, eller på et tog til Paris, på stranda i Nice, eller i tilknytning til andre europeiske byer med togforbindelse.

Vurdering og eksamen

Eksamen utgår.

Først & sist

Nå er det over. Nå er diktene skandert, romanene gjennomlest, eksamen levert. Jeg har lært meg at patetisk ikke er patetisk, at det finnes komplisert ironi, at alderspensjon er en korjambe, at det ikke sier seg selv når et dikt handler om voldtekt på et biljardbord, at jeg er under middels til å gjette på hva vi får på eksamen, og mye annet. Jeg har prøvd å fange øyeblikket. Akkurat nå er det greit at det ikke kommer tilbake.

Forsvant forresten fra fjesboka forleden. Føles fint foreløpig.