lørdag 14. mars 2009

Muntlig aktivitet

Mitt tankeprosjekt for tiden omhandler muntlig aktivitet. Hvordan kan man få samtlige elever til å være muntlig aktive i timene? Hvis bare tre stykker rekker opp hånda og man bare spør disse, kunne man like gjerne hatt en klasse med disse tre og gitt de andre elevene fri. Jeg tenker at det er gjennom å formulere tanker at man virkelig husker, og gjennom deltakelse at man får noe
ut av det som foregår.

Og da jeg så på Skavlan møter Sverige sist lørdag, slo det meg at han er ganske god, særlig til å lytte og følge etter samtalen dit den tar veien. Jeg har ofte opplevd at lærere leter etter fragmenter av et forventet svar, og tvinger fram dette, i stedet for å lytte etter hva som blir sagt. Da kan man jo gå glipp av mye spennende og nytt. I tillegg er Skavlan god til å involvere de forskjellige gjestene, god til å spille ball (for å bruke en fotballmetafor). Jeg tror man kan lære litt av ham.

Jeg tenker i hvert fall å styre klasseromssamtaler ved å spille ball med alle. Det innebærer å spørre Stine Sjenert og Trond Tøff selv om de aldri rekker opp hånda. En slik måte å jobbe på forutsetter helst at elevene har summet litt først, aktivert litt forkunnskaper og tenkt over det på forhånd. Man må nødvendigvis overse noen med hånda oppe, men da blir det et mer variert og rikere samtalemiljø enn hvis man bare skal slippe til Stian SU-medlem og Inger Ivrig.

Det at elever ikke sier noe, betyr nødvendigvis ikke at de ikke har noe å si. Frode Grytten har sagt at han bare sa en ting i løpet av de tre årene på gymnaset: «Bob Dylan bør få nobelprisen i litteratur». Han satt helt sikkert inne med mye mer, men utfordringen er å få det ut. Innimellom trenger man litt hjelp.

Da jeg var liten, pleide jeg sjelden å rekke opp hånda. Jeg visste som regel svaret, men var redd for å ta feil. Nå har jeg innsett at det egentlig er bra å ta feil, for da husker man jo det riktige svaret veldig godt etterpå. Men man har som oftest rett, så det er bare å stole på intuisjonen. Problemet er ofte at man bryr seg så mye om hva de andre vil tenke, mene og tro. Det er her alt det skumle ligger.

Gjennom å spørre alle, ha en avslappet tone, håper jeg å skape et trygt og godt klasseromsmiljø der folk stoler på hverandre og hvor alle føler at de har noe å bidra med. Dette forutsetter at man er god som samtaleleder, lytter, tar med seg det positive, framhever gode svar for de andre elevene, spør spørsmål man tror de kan svare på og setter det inn i en sammenheng. Jeg håper etter hvert å se tretti hender opp på hvert eneste spørsmål. Da er jeg i mål.

Noen tanker?

4 kommentarer:

  1. Du er inne på noe veldig viktig her... og Skavlan kan jo være en slags ideal for læreren som leder som klasseromssamtalen. Tryggheten oppstår ofte med en felles etablert humor og å få folk til å slappe av. Får du det til vil elevene elske deg. Det skjer ofte hvis man har noe man vil formidle som ligger utenfor trange skolens rammer.

    SvarSlett
  2. Mm. Det siste er et godt poeng.

    Apropos det med humor:
    http://www.utdanning.ws/templates/udf20____19639.aspx

    Jeg synes den var litt god.

    SvarSlett
  3. Superline@hotmail.com18. april 2012 kl. 15:15

    Jeg tror det viktigste er som lærer å skpape det trygge, varme og nysjerrige klassemiljøet. Dersom du kjenner til Gunn Imsen? Hun har skrevet en bok som heter Elevens verden. Her snakker hun om presentasjonsmotivasjon, og hvordan man kan dempe angsten hos elevene. Dette kan dras inn til muntlige utfordringer. Noen tiltak hun snakker om er at man kan for eksempel at undervisningen må varieres og at det må skapes trygge rammer rundt elevene. For eksempel la de engstelige elevene jobbe mer sammen, og la dem fremføre for mindre grupper.

    SvarSlett
  4. Jeg kjenner til Imsen og Elevens verden, ja. Enig i at trygge rammer må til, men jeg vil framheve at det er læreren som må sørge for at rammene er som de skal. Det gjelder både å verne det faglige innholdet mot uønsket støy, samtidig som nye stemmer bør få komme til orde. Mye kan vinnes, både faglig og trygghetsmessig, på at læreren er bevisst hvordan læring i et fellesskap best fungerer, og at en god dose medmenneskelighet vies de som har angst.

    SvarSlett