Matematiske metaforer

Matte og norsk er to fagområder som ligger et stykke fra hverandre, og mange synes det er spesielt (eventuelt interessant) at jeg har valgt den fagkombinasjonen. Men jeg trives med å veksle litt mellom HF & RF. Av og til er det greit å gå fra mangel på vanntette skott til entydige løsninger, samt bytte mellom språklig utfoldelse og logisk tenkning. Likevel er det ikke to fagfelt helt uten skjæringspunkter, for de møter hverandre i de matematiske metaforene vi av og til tar i bruk.

Det kan kanskje være greit å nevne noen av dem, for jeg hørte Trine Skei Grande snakke om «å være forsiktig med å sette to streker rundt hva som er rett» på Språkteigen. To streker rundt blir litt i overkant for en matematiker. Under holder i massevis.

Man sier også at noe skjer for n-te gang. Her er det lett å avsløre manglende matematisk innsikt ved å skrive endte, men det er altså at noe skjer for gang nummer n, der n gjerne er et stort tall. Derav n-te. Det kunne like gjerne vært p-te eller k-te, men sistnevnte blir vel som oftest unngått på de klassetrinnene der det fort dukker opp litt fnising ved småobskøne ord.

Det hender også at man snakker om fellesnevnere, selv når det ikke er snakk om brøkregning. Da forstås fellesnevner som det de ulike aktørene har til felles, på samme måte som 1/3 og 1/4 har fellesnevneren 12. Innimellom brukes også «minste felles multiplum», noe som går ut på å finne den minste fellesnevneren. Metaforisk brukt dreier det seg om å finne det de ulike partene i hvert fall kan være enige om.

Men det stopper ikke der. Man snakker om en «parallell til noe annet» og om å «nulle ut» for å bli kvitt noe. I tillegg er det mulig å «plusse på» både det ene og det andre. Det hender til og med at jeg drister meg til å si at «faktorenes orden er likegyldig» når rekkefølgen ikke spiller noen rolle.

Og flere finnes. Det er nok å ta av.