Snart eksamen

Det nærmer seg nå. Studentene våkner fra dvalen, kryper ut av hulene sine og lurer på hva de har brukt de siste månedene på. Foreleserne gjør sin siste innsats, og gir gode råd skrevet med store bokstaver. Lesesalene fylles opp, og når jeg en gang iblant lener meg tilbake, ser jeg et hav av bøyde hoder og termoser som såvidt er synlige bak skilleveggene. Noen studenter lyktes endelig med å komme seg opp tidlig, men sovner over tykke bøker om kroppens musklatur, kinesisk politikk og russiske verb. Og når de våkner, er det tid for lunsj.

Men snart sitter de der, lite klare for studentenes idrettsprestasjon, det akademiske maraton. Nå trengs det fire timer med full konsentrasjon, og de skriver til hånda er nummen og hjernen er tom. De gir seg ikke før de er svette og bleke og eksamensvakten kremter tørt over dem for tredje gang. De håper bare at det holder.

Noen har allerede kjørt nervene opp i femte gir og skjelver på hendene når de tenker på alt pensum de ikke har lest. Andre finner en venn på trappa utenfor HF og snakker om alt de ikke kan, alt som kommer til å gå dårlig. Men jeg tar det hele med ro. Jeg husker å puste og lærer meg noe nytt hver dag. Da pleier alt å gå bra.