torsdag 30. desember 2010

Framtida bak

Eg spør deg om planane dine. Du svarer at du skal drikke opp ølen, kanskje danse litt, finne ein ny øl. Eg seier at det var ein god plan. Skål, seier eg. Vi skålar. Du startar på ei historie frå då du var i New York, men eg ser over skuldra di, heilt bort til døra. Høyr, skal eg seie. Høyr på dette: Eg kan skrive fem «eg veit»-setningar om fortida di. Det er nok. Sei meg heller noko om framtida di, det som enno ikkje er, det som kanskje kan bli, slik som oss.

Men eg kjem ikkje til å seie det. Eg kjem til å gripe etter ein metafor. Du kjem til å gripe etter handa mi. Vi kjem til å køyre i kvar vår drosje, og du kjem til å vakne opp i morgon og lure på kven som eigenleg trekte seg unna. Det er framtida. Men det veit du ikkje når eg lener meg fram og seier at eg må ha meir drikke og spør om eg skal ta med til deg òg.

2 kommentarer: