tirsdag 19. mai 2009

Metablogging

- om det å blogge

Etter å ha blogget en stund, har det blitt noen ord, noen tanker og ganske mange timer med skriving. Og da er det kanskje på tide å stille seg spørsmålet: Hvorfor gjør jeg dette?

Jo, det er nok mye for å tilfredstille et behov for å skrive, og for å ha et medium å formidle det gjennom. Og jeg skriver mye mer nå enn før. Litt fordi jeg føler en forpliktelse til å holde det gående, men mest fordi det å ha en blogg trigger inspirasjonen og gir nye ideer. Du vet at det er folk som følger med, og det gjør hele skriveprosessen mer meningsfull. Det gjør det mulig å fullføre tekster som ellers ikke ville blitt mer enn noen halvferdige avsnitt. Jeg kjenner presset, men det er et godt press.

Og det smitter over på novellene jeg jobber med. Nå har jeg snart to, men det har tatt tid, og det tar nok en stund før jeg har nok til en eventuell samling, og jeg vet ikke om det kan bli bra nok. Men jeg har lyst å se om jeg klarer det. Uansett er det lærerikt, og det er godt for den mentale helsa. Håper jeg. Og det å blogge kan virke litt på samme måten. Ved å bearbeide og systematisere tankene i skrift er det mulig å lære mye. Da er det mulig å se nye momenter og vinklinger. Jeg vokser på å skrive det.

Til nå har jeg imidlertid falt litt mellom to stoler. Noe av det er skrevet som pedagogiske refleksjoner, tenkt i forhold til dere lærere som titter innom, mens andre ting er mer hverdagslige observasjoner for dere som kjenner meg. Nå som det har blitt opprettet en arena som d&b, tror jeg kanskje det vil være mer gunstig å legge ut de store pedagogiske, norskfaglige refleksjonene der, og beholde denne bloggen som en arena for «tilværet & språket». Jeg håper å gjøre det mulig for alle med en viss språkinteresse å følge med på det jeg skriver om. Men litt lærervinkling og norskfaglig blir det nok uansett.

I tillegg kommer det nok fortsatt til å dukke opp hverdagslige småting og observasjoner fra livet, men det er litt viktig for meg at det ikke blir for mye av det. Hvis du titter gjennom noen av de mest populære bloggene på blogg.no, virker det som om hele livet må formidles der, selv den mest uviktige ting. «All you need to know about him is online», som My Little Pony synger. Det kan riktignok være stor underholdningsverdi i mye av det, men for meg må bloggingen være utfyllende i forhold til selve livet. Det som havner her, bør helst være det som jeg ikke får formidlet på en annen måte. Du blir ikke så spennende som person hvis du bare trenger å henvise til bloggen din for å fortelle hva du har gjort den siste uka.

Og for å komme litt tilbake til grunner for å skrive, så sier enkelte forfattere at de bare skriver for sin egen del, men i hvor stor grad stemmer det? Dersom du har skrevet et manuskript som du vet er godt, vil du vel ikke bare kaste når du er ferdig med det. Litt av tanken bak å skrive må da være noe mer enn selve prosessen. Som oftest handler det å skrive om et ønske om å formidle noe, like mye som å bearbeide. Derfor er det greit å blogge. Da har jeg muligheten til å formidle det jeg håper andre kan ha glede av. Hyggelig om det er tilfellet.

2 kommentarer:

  1. Jeg har alltid glede av innleggene dine. Det er ikke uten grunn at du hittil er den eneste bloggeren jeg har presentert ordentlig på bloggen min. Jeg synes tankene dine om fag og yrke godt kan kombineres med de andre temaene du skriver om her, men det er selvsagt et personlig valg. Jeg har det litt omvendt - hos meg er det etablert at det er skole det dreier seg om, og dermed er det noen temaer som må utelukkes. Men så har jeg heller ikke din lyriske åre. Lykke til med novellene. Når samlingen kommer ut vil jeg veldig gjerne kjøpe et eksemplar :)

    Godt tenkt om deling av hele seg på nett. Jeg deler mye, men slett ikke alt, og det er forskjell på å være personlig og privat. Noen kan nok komme til å angre at de har eksponert seg for mye en gang i tiden.

    SvarSlett
  2. Mm. Du har en veldig klart definert profil for hva du skriver om, og kanskje er det positivt. Jeg vet ikke helt om jeg spriker i litt mange retninger noen ganger. Men hovedtanken var at d&b kan være gunstigere for å nå ut til flere av dere som kan ha interesse av akkurat den pedagogiske biten. Nå har jeg planer om å få skrevet noe om vurdering snart, og litt alternative tanker i forhold til det, så forhåpentligvis kan jeg få litt flere innspill der enn her. Men selvsagt er det mulig å legge det ut begge steder. Vi får se. Det vil uansett være de store greiene som havner der. De små og søte blir her.

    Om novellene: Takk for det. Jeg tror jeg skal dra det i havn en dag, men det er alltid litt skummelt å være for bastant.

    Om deling på nett: Ja, det er jo historier om disse som har mistet jobben etter å ha blogget om sjefen, disse som går til frontalangrep på ekskjærester og liknende, fullt søkbart for alle, så det er bra med blogging og nettvett i skolen for å få et reflektert forhold til hva man bør dele med hele resten av verden.

    SvarSlett